Felles kompetansestandard IKT

Image by dkuropatwa via Flickr

På onsdag presenterte jeg "Felles Kompetansestandard - IKT" for kollegaene mine. Det ble tatt godt i mot og er nå innført som et krav i forhold til bruk av teknologi i klasserommet. For de fleste er det meste av det som presenteres i dokumentet helt greit. Vi har drevet med ulike kompetansehevingstiltak i flere år, og mange av kollegaene mine kan veldig mye om bruk av it's learning. Kravene ble derfor tatt godt imot av alle (ingen som protesterte høylytt i alle fall).

Men, presentasjone av disse kravene er en ting..... På twitter ble jeg påminnet at det er implementeringen av dette som er utfordringen. Selv om mange av kollegaene mestrer de fleste av kravene som står i dokumentet, vil det være behov for opplæring på noen områder. Noen vil trenge litt støtte for å komme igang med punktene under bruk av it's learning, mens flere vil trenge mest opplæring i bruk av web2.0 og sosiale medier. I den forbindelse har jeg begynt å lage en liten podcast/videocast serie om bruk av ulik teknologi. Tanken er at kollegaene mine skal kunne finne litt veiledning/informasjon om det de trenger å lære mer om, når de trenger det. Foreløpig har jeg bare laget noen korte episoder om enkle funksjoner i it's learning (dette er ikke fordi jeg mener at det er her vi har det største behovet, men fordi jeg er relativt fersk som podcaster/screencaster, og driver fremdeles og prøver meg frem med ulike typer verktøy for å lage disse).

I forhold til andre tiltak for implementeringen av de ulike kravene som stilles til den enkelte lærer, så jobber vi kontinuerlig med dette hos oss.

(p.s. podcast serien publiseres også i egen blogg, og der legger jeg og etterhvert til koblinger til andre som lager screencast om bruk av it's learning og annen teknologi. Om du vet om noen tar jeg gjerne imot tips)

Evolusjonen av felles kompetansestandard IKT

Dette innlegget handler egentlig om flere ting. Det handler litt om en utfordring det virker som om mange i skolen strir litt med akkurat nå, nemlig hvordan legge til rette for bedre bruk av pc i skolesammenheng. Det har vært stort fokus i media på at elever er ukonsentrerte og surfer på nett og på facebook, mens lærere føler seg rimelig maktesløse. Hvordan skal vi som arbeider i skolen klare å legge til rette for god pedagogisk bruk av teknologi, når denne teknologien inneholder så mange ulike fristelser for elevene at de synes det er vanskelig å konsentrere seg og følge med på undervisningen.....

I tillegg handler dette innlegget om hvordan sosiale medier og web2.0 kan være en ressurs og hvorfor det er viktig å legge til rette for at flere i skolen  får kunnskap og kompetanse og nytteverdien i ulik teknologi. 

...og til slutt handler dette innlegget om hvordan vi kom frem til en felles kompetansestandard for bruk av IKT hos oss:-)

Historien starter en onsdag ettermiddag. Hele personalet er samlet for informasjonsmøte, og plutselig blir vi konfrontert med spørsmålet "Hva gjør vi for å bruke IKT i undervisningen bedre?". Det var mange ulike synspunkter på dette...alt fra sperring av nettsteder, til overvåking av pc'er til kompetansehevings tiltak for lærere og elever. Det var sikkert like mange ulike synspunkter på dette, som det var personer samlet i rommet. Dette ble så drøftet videre i fagseksjoner, og elevrådet fikk komme med sine tanker og innspill i forhold til dette emnet.

 Så gikk det en dag og så fikk jeg en epost fra sjefen min. Etter at han hadde brukt et par uker på å samle inn tanker og synspunkter fra absolutt alle på skolen fikk jeg i oppgave å sortere gjennom dette for å finne noe som kunne ligne en felles standard for bruk av IKT i undervisningen. Ikke bare skulle jeg lage noen korte, skriftlige "regler" som alle kunne bruke, men jeg skulle gjøre det innen to uker, for da skulle disse presenteres og tre i kraft. 

Vel.....Jeg var mildt sagt forvirret. Med så mange ulike synspunkter så var det omtrent umulig å finne noen felles punkter som vi kunne enes om, og med tanke på mine egne synspunkter på bruk av teknologi i undervisningen, så klarte jeg ikke helt å se for meg at jeg skulle klare å lage en "felles standard" som til og med de som ønsker pc'en ut av klasserommet kunne være enige i.......

 

Det er nesten unødvendig å si at jeg ikke hadde særlig høye tanker om sjefen min der og da....jeg tenkte vel egentlig at han hadde gitt meg en umulig oppgave. Jeg så for meg at jeg ville måtte stå forann hele personalet om to uker med ingenting å legge frem fordi dette ikke lot seg løse.....

...men, jeg er jo en snill og pliktoppfyllende medarbeider, så jeg bestemte meg for å ihvertfall prøve for å se om jeg kunne få til noe....

En fordel jeg har er at jeg er forholdsvis aktiv bruker av både ulike sosiale medier og andre web 2.0 tjenester. Jeg er på twitter, facebook og del og bruk. I tillegg bruker jeg wikispaces, googledocs og jeg har til og med en egen blogg (...men det vet du jo...).

Kanskje kunne noen av disse hjelpemidlene brukes for å løse denne umulige oppgaven?

Jeg vurderte et kort øyeblikk facebook, men noe sa meg at dette kanskje ikke var rette forumet å få hjelp i forbindelse med en en IKT strategi.

Twitter, derimot, tenkte jeg kanskje kunne brukes til å få hjelp. På twitter følger jeg stort sett personer som arbeider med eller er interessert i det samme som meg....teknologi i skolen. Her har jeg kontakt med mange personer som kan utrolig mye om pedagogisk bruk av teknologi i skolen, og som sikkert hadde noen gode ideer og innspill som kunne bidra til at jeg fikk begynt på å løse denne umulig oppgaven sjefen min hadde gitt meg. Jeg begynte med å sende ut en enkel liten twittermelding til de 266 personene som følger meg på twitter."Hvis du skulle lage en liste over det alle lærerne bør kunne på it's learning, hva ville den lista inkludert"

...og jeg fikk svar fra mange flinke personer. Jeg fikk tips i form av koblinger til dokumenter, blogger og andre personer som arbeidet med lignende ting.

Diskusjone fortsatte en god stund på twitter, og det var mange som kom med ulike innspill og ideer rundt dette, men fremdeles hadde jeg den umulige oppgaven foran meg. Dette skulle jo bli en felles standard...skriftlig sådan...som kunne iverksettes om relativt kort tid. Jeg fikk heldigvis en ide til. Jeg opprettet et dokumentet på googledocs, og la det helt åpent slik at hvem som helst kunne lese og redigere det. Deretter gikk jeg inn på Del og Bruk, og fortalte kort de 4880 medlemmene der om den umulige oppgaven min og la i tillegg til en kobling til dokumentet mitt. Så sendte jeg ut en twitter melding til mine 266 følgere med den samme koblingen til dokumentet. 

....Og hjelp fikk jeg i massevis. Det ble diskutert på del og bruk, på twitter og på ett tidspunkt var det over 30 personer innom dokumentet på googledocs. Mange var med på redigeringen av det, og kom med tips og gode forslag.

 

Resultatet av dette er at jeg endte opp med et utrolig godt dokumkent som inneholder konkrete krav til felles kompetansestandard IKT, som ikke bare kan presenteres førstkommende onsdag, men kan og tas i bruk umiddelbart. I tillegg fikk jeg jo en spennende historie å fortelle om hvordan dette dokumentet ble til.

...Så jeg må jo bare si takk til alle dere som var med og hjalp på twitter, del og bruk og i googledocs. Dere er helt strålende:-)

Podcast

Vi holder på å lager podcast på skolen hos oss idag. Her ser dere en som Rune laget for å teste ut litt løsninger på hvordan vi kunne gjøre dette. Rune har brukt opptaksfunksjonen i smartboard programvaren



Denne har jeg laget i photostory;

1a) Legg til fil og notat from Lisa Stornes on Vimeo.

Fint om dere kan bidra med ris og ros, slik at vi kan bli enda flinkere:-)

Vi lurer på om det er noen av dere som har noen erfaringer med podcast og har noen forslag til ulike verktøy vi kan bruke både til å lage og distribuere disse. Vi tar i mot alle tips med takknemlighet:-)

Individuell opplæring

Jeg lurer litt på om det hadde vært en ide å la lærere blogge, twitre og lignende som en del av arbeidsoppgavene de har på arbeidsplassen sin? Med tanke på hvor vanskelig det av og til kan være å finne tid til å drive felles kompetansehevingstiltak med tanke på bedre bruk av teknologi i skolen, burde vi kanskje tenke på å finne mer individuelle løsninger? Skolene kunne lagt til rette for at lærerne fikk bruke litt av den bundne tiden hver uke til å følge en individuell plan for kompetanseheving.

Ett alternativ kunne jo vært å blogge. For mange er dette er en god arena for refleksjon rundt egen praksis og i tillegg får man erfaring i å bruke verktøyet. I tillegg vil man etterhvert kunne begynne å utvide og videreutvikle sitt personlige læringsnettverk gjennom egenblogg og å lese andres blogger om samme emner.

Ett annet alternativ kunne vært å bruke twitter. Twitring er kanskje en mer uformell og lettere måte å komme i gang på. Selv deltar jeg i #lrnchat på twitter hver torsdag. Dette er en uformell diskusjon mellom personer fra hele verden som er interessert i bruk av teknologi i skolen. Det er ingen grunn til at vi ikke kan starte vår egen #lrnchat på norsk for norske lærere som er interessert i å være med på det.

Ett tredje alternativ kunne vært å sette av tid til å delta i "Del og Bruk". Selv om nettverket har over 4000 medlemmer nå, er det stor variasjon i hvordan det brukes. Dette nettverket er en arena for både de store diskusjonene om læringssyn og endring i praksis i skolen og de litt mindre, mer konkrete diskusjonene om verktøy og undervisningsopplegg. Selv om det sannsynligvis finnes noe for de fleste her, kreves det litt mer enn bare å melde seg inn i nettverket for å få utbytte avdet. De fleste trenger litt tid og litt øvelse for å delta på en slik delingsarena, og burde vi ikke da kunne sette av litt tid slik at lærerne som ønsket fikk anledning til dette?.

I tillegg finnes det sikkert hundrevis av andre måter å legge til rette for en individuell kompetanseheving. Mine forslag er basert på mine erfaringer av hva som har vært nyttig for meg. Andre har sikkert like gode forslag i forhold til hva de selv har hatt nytte av.

Allikevel tror jeg at det vil bli viktig i tiden fremover å legge til rette for en individuelt tilpasset kompetanseheving for oss som arbeider i skolen. Det blir hele tiden vanskeligere og vanskeligere å drive felles kompetanseheving, teknologien utvikler seg hele tiden - det jeg holdt kurs om i fjor, er kanskje ikke like relevant i år - og da virker det mer fornuftig å finne løsninger som legger til rette for en kontinuerlig individuell læringsprosess.

Hva mener dere? Noen forslag til andre måter å gjøre dette på?

RT i RL

Jeg har mange kollegaer. Noen av dem møter jeg kun gjennom nettet, andre møter jeg stort sett kun på arbeidsplassen min. Jeg trenger alle disse kollegaene mine(både virtuelle og RL) for å kunne utvikle meg videre, lære meg nye ting og til å utfordre meg og mitt eget syn på ulike ting. De fleste av oss setter stor pris på kollegaene sine. Ofte er de personer man tilbringer en del tid sammen med, og på samme måte som jeg er med og preger deres arbeidsdag, er de med på å prege min arbeidsdag.

På nettet synes jeg at mange er flinke til å gi "virtuelle" klapp på skuldra. Det kan være via twitter f.eks en RT eller en kjapp reply. Det kan være å legge igjen en kommentar på bloggen osv. Jeg er derimot usikker på om jeg er like flink til dette i forhold til RL kollegaene mine. Jeg er kanskje ikke så verst i forhold til å gi tilbakemelding til kollegaene, men kan nok bli flinkere til å "retweet" i RL, dvs fortelle andre kollegaer og ledere om det flotte arbeidet noen gjør.

Tidligere i uka fikk jeg besøk av en av norsklærerne på skolen vår. Han viste meg noen av de tingene han har arbeidet med dette skoleåret og jeg må si jeg er mektig imponert.

Samme dag fikk jeg spørsmål fra geografi læreren hos oss om bruk av twitter. Han ønsket å utforske dette verktøyet og bli bedre kjent med det slik at han senere kunne bruke det i forhold til egen læring og utvikling, men og gjerne sammen med elevene etterhvert. Han skulle på tur med elever og lurte på om det var en ide å twitre derfra. Så han og kollegaen hans twitret fra Ministorting på Strand til glede for oss som er hjemme i Sauda.

... men en av tingene jeg snakket med norsklæreren om var den dansende galningen i denne videoen.



Som ansvarlig for utviklingen av skolens strategi for pedagogisk bruk av teknologi føler jeg meg av og til som denne dansende tullingen som alle ser litt rart på, det blir så mye mer morsomt når andremann kommer og er med og danser - og da begynner jo plutselig snøballen å rulle og flere og flere hiver seg med.

.....så tilbake til det med å sette pris på kollegaene sine. Jeg blir selv motivert av at andre legger merke til arbeidet jeg gjør og gir meg tilbakemeldinger på det, og bør da også selv ta ansvar for å gi den samme oppmerksomheten videre. Så i forhold til norsklæreren og geografilæreren vår må jeg sørge for at jeg ikke bare gir dem positiv tilbakemelding, men at jeg er med på å synliggjøre arbeidet deres for de andre kollegaene og lederne på skolen.

Husk å RT i RL og:-)

Nettskolen Rogaland på mange arenaer.

I år har jeg hatt en spennende og utfordrende jobb i Nettskolen Rogaland. Oppgavene mine er å legge best mulig til rette for nettbasert læring og å bidra til å videreutvikle Nettskolen. I den forbindelse har Nettskolen etablert et eget NING nettverk, en facebook side, Twitter og egen kanal på Vimeo. Dette bruker vi i tillegg til LMS’en. Det er flere grunner til at det er nødvendig for nettskolen å benytte seg av disse ulike tjenestene, men blant de viktigste er åpenhet, kommunikasjon, tilgjengelighet og samarbeid (i tilfeldig rekkefølge…).

Åpenhet og samrabeid er viktig fordi vi trenger å lære av hverandre. Dette gjelder både lærere og elever. Som lærere må vi være villige til å synliggjøre og diskutere hva og hvordan vi legger til rette for elevenes læring. Vi må kunne både ta imot og gi råd til hverandre. Elevene i nettskolen vil også tjene på større åpenhet og mer samarbeid. Slik praksisen til dels har vært tidligere har gjerne elevene lest fagstoff og løst oppgaver som de leverer inn via LMS og fått en skriftlig tilbakemelding fra faglærer. Om alt dette arbeidet foregår lukket i LMS’en vil medelever sjelden se hverandres oppgaver, og tilbakemeldingen fra faglærer er personlig og skjult. Jeg mener selvsagt ikke at alle tilbakemeldinger fra faglærer skal publiseres for alle å se, men i en del fag er det ofte mulig å gi litt mer uformelle vurderinger som handler mer om innspill i forhold til ideer som kanskje burde være med i oppgaven, andres synspunkter, diskusjoner rundt påstander som kommer frem i oppgaven o.s.v. Det potensialet for læring som ligger i at elever kan se både medelever sine oppgaver og medfølgende kommentarer fra faglærer, og gjerne selv kommentere oppgaver, forblir ofte uutnyttet om vi lukker alt inne i en LMS.

Elever i Nettskolen Rogaland møtes sjelden, og det er krevende å legge til rette for utvikling av en klasse/faggruppe tilhørighet når partene bare kan møtes på nett. I tradisjonelle klasserom der elevene møtes fysisk er det ganske vanlig å bruke tid på å bygge et godt klassemiljø. Dette gjør vi fordi det legger forholdene til rette for et godt læringsmiljø. I nettskolen setter vi først og fremst fokus på læring, ikke undervisning, derfor er det selvfølgelig også viktig for oss å utvikle et godt klassemiljø, selv om elevene bare møtes via nett. I LMS’en kan det være vanskelig å bygge relasjoner mellom deltakerne i en gruppe. Ofte er de ikke annet enn ett navn i en deltakerliste i faget. Både kommunikasjon og kontakt mellom elevene, og mellom elev og lærer i faget er nødvendig for å fremme en følelse av tillit mellom deltakerne i faget. Det er dette som danner grunnlaget for et godt klassemiljø.

En av de store utfordringene har vært å flytte aktiviteten ut på disse ulike arenaene. Elever og lærere er travle personer, og har svært ofte mye å gjøre, og da kan det selvsagt være en utfordring å skulle forholde seg til mange ulike områder og tjenester, spesielt når dette er nye verktøy for mange. Men, det er nettskolens ansvar å sørge for at all informasjon og andre aktiviteter blir gjort tilgjengelig på en enkel og effektiv måte slik at ingen skal trenge å oppleve det som unødvendig byrdefullt å få tilgang og delta i ulike læringsaktiviteter. Så, hva har vi gjort for å løse den utfordringen? Jo, vi har koblet sammen de ulike tjenestene vi bruker slik at de fungerer (nesten) som en enhet. Fra NING nettverket kan vi nå enkelt oppdatere facbooksiden til Nettskolen, slik at når det blir lagt ut et nytt blogginnlegg, diskusjonsforum eller arrangement så kan vi med et tastetrykk publisere en ”teaser” og en link til facebooksiden. Så sant nettskolens elever er medlemmer på facebooksiden vår, vil dette dukke opp på deres nyhetssider umiddelbart. I tillegg har vi lagt til en rss-feed fra Vimeo kanalen vår, slik at nye informasjonsvideoer som blir laget vil også dukke opp der så snart de er lastet opp. Selv om det er relativt få elever i Nettskolen Rogaland som er aktive brukere av Twitter, har vi valgt å opprette en Twitter konto. Det er både med tanke på at vi tror flere lærere og elever kommer til å se verdien av å utvikle et personlig læringsnettverk bl.a. ved hjelp av tjenester som twitter, men også fordi vi som Nettskole har behov for et læringsnettverk for at vi skal kunne fortsette å utvikle oss. Denne twitterkontoen har vi forresten også koblet til facebooksiden, slik at alle nettlærerne kan oppdatere twitter derfra og følge med på diskusjonene som foregår der.

…så, derfor er vi på så mange ulike arenaer

NDLA og bønnestengelen

De fleste av oss har lest alt av kritikk som har blitt rettet mot NDLA de siste ukene. Uten at jeg skal påberope meg noen form for ekspertise i forhold til verken NDLA, EU regler og mye annet av det som blir tatt opp i en mengde artikler og diskusjoner har jeg allikevel lyst å lufte noen tanker om dette.

Senest i dag kritiseres NDLA for at nynorsken i læremidlene er for dårlig. Jeg skjønner ikke at det må skrives en hel avisartikkel om det? Er ikke NDLA i kontinuerlig utvikling da. De tar (slik jeg har opplevd det) imot innspill og ideer til forbedring, og i motsetning til en del andre nettbaserte læremidler er NDLA ”levende” og endres nesten fra dag til dag.

I mitt hode er læremidlene NDLA produserer litt som tryllebønnene til Jack i ”Jack og bønnestengelen”. Det er ikke nødvendigvis hva de er nå som er det mest spennende, men hva de har potensial til å bli om de får de rette vekst mulighetene.

…og da får vi som støtter NDLA jobbe for å skape disse gode vekstmuligheter for NDLA’s tryllebønner slik at de ikke blir nedkjempet av kjempen på toppen av bønnestengelen.