Lisa's Lagune 2.0

Felles kompetansestandard IKT

2010-04-30T13:58:00.002+02:00

Image by dkuropatwa via Flickr

På onsdag presenterte jeg "Felles Kompetansestandard - IKT" for kollegaene mine. Det ble tatt godt i mot og er nå innført som et krav i forhold til bruk av teknologi i klasserommet. For de fleste er det meste av det som presenteres i dokumentet helt greit. Vi har drevet med ulike kompetansehevingstiltak i flere år, og mange av kollegaene mine kan veldig mye om bruk av it's learning. Kravene ble derfor tatt godt imot av alle (ingen som protesterte høylytt i alle fall).

Men, presentasjone av disse kravene er en ting..... På twitter ble jeg påminnet at det er implementeringen av dette som er utfordringen. Selv om mange av kollegaene mestrer de fleste av kravene som står i dokumentet, vil det være behov for opplæring på noen områder. Noen vil trenge litt støtte for å komme igang med punktene under bruk av it's learning, mens flere vil trenge mest opplæring i bruk av web2.0 og sosiale medier. I den forbindelse har jeg begynt å lage en liten podcast/videocast serie om bruk av ulik teknologi. Tanken er at kollegaene mine skal kunne finne litt veiledning/informasjon om det de trenger å lære mer om, når de trenger det. Foreløpig har jeg bare laget noen korte episoder om enkle funksjoner i it's learning (dette er ikke fordi jeg mener at det er her vi har det største behovet, men fordi jeg er relativt fersk som podcaster/screencaster, og driver fremdeles og prøver meg frem med ulike typer verktøy for å lage disse).

I forhold til andre tiltak for implementeringen av de ulike kravene som stilles til den enkelte lærer, så jobber vi kontinuerlig med dette hos oss.

(p.s. podcast serien publiseres også i egen blogg, og der legger jeg og etterhvert til koblinger til andre som lager screencast om bruk av it's learning og annen teknologi. Om du vet om noen tar jeg gjerne imot tips)

Evolusjonen av felles kompetansestandard IKT

2010-04-25T20:07:00.003+02:00

Dette innlegget handler egentlig om flere ting. Det handler litt om en utfordring det virker som om mange i skolen strir litt med akkurat nå, nemlig hvordan legge til rette for bedre bruk av pc i skolesammenheng. Det har vært stort fokus i media på at elever er ukonsentrerte og surfer på nett og på facebook, mens lærere føler seg rimelig maktesløse. Hvordan skal vi som arbeider i skolen klare å legge til rette for god pedagogisk bruk av teknologi, når denne teknologien inneholder så mange ulike fristelser for elevene at de synes det er vanskelig å konsentrere seg og følge med på undervisningen.....

I tillegg handler dette innlegget om hvordan sosiale medier og web2.0 kan være en ressurs og hvorfor det er viktig å legge til rette for at flere i skolen får kunnskap og kompetanse og nytteverdien i ulik teknologi.

...og til slutt handler dette innlegget om hvordan vi kom frem til en felles kompetansestandard for bruk av IKT hos oss:-)

Historien starter en onsdag ettermiddag. Hele personalet er samlet for informasjonsmøte, og plutselig blir vi konfrontert med spørsmålet "Hva gjør vi for å bruke IKT i undervisningen bedre?". Det var mange ulike synspunkter på dette...alt fra sperring av nettsteder, til overvåking av pc'er til kompetansehevings tiltak for lærere og elever. Det var sikkert like mange ulike synspunkter på dette, som det var personer samlet i rommet. Dette ble så drøftet videre i fagseksjoner, og elevrådet fikk komme med sine tanker og innspill i forhold til dette emnet.

Så gikk det en dag og så fikk jeg en epost fra sjefen min. Etter at han hadde brukt et par uker på å samle inn tanker og synspunkter fra absolutt alle på skolen fikk jeg i oppgave å sortere gjennom dette for å finne noe som kunne ligne en felles standard for bruk av IKT i undervisningen. Ikke bare skulle jeg lage noen korte, skriftlige "regler" som alle kunne bruke, men jeg skulle gjøre det innen to uker, for da skulle disse presenteres og tre i kraft.

Vel.....Jeg var mildt sagt forvirret. Med så mange ulike synspunkter så var det omtrent umulig å finne noen felles punkter som vi kunne enes om, og med tanke på mine egne synspunkter på bruk av teknologi i undervisningen, så klarte jeg ikke helt å se for meg at jeg skulle klare å lage en "felles standard" som til og med de som ønsker pc'en ut av klasserommet kunne være enige i.......

Det er nesten unødvendig å si at jeg ikke hadde særlig høye tanker om sjefen min der og da....jeg tenkte vel egentlig at han hadde gitt meg en umulig oppgave. Jeg så for meg at jeg ville måtte stå forann hele personalet om to uker med ingenting å legge frem fordi dette ikke lot seg løse.....

...men, jeg er jo en snill og pliktoppfyllende medarbeider, så jeg bestemte meg for å ihvertfall prøve for å se om jeg kunne få til noe....

En fordel jeg har er at jeg er forholdsvis aktiv bruker av både ulike sosiale medier og andre web 2.0 tjenester. Jeg er på twitter, facebook og del og bruk. I tillegg bruker jeg wikispaces, googledocs og jeg har til og med en egen blogg (...men det vet du jo...).

Kanskje kunne noen av disse hjelpemidlene brukes for å løse denne umulige oppgaven?

Jeg vurderte et kort øyeblikk facebook, men noe sa meg at dette kanskje ikke var rette forumet å få hjelp i forbindelse med en en IKT strategi.

Twitter, derimot, tenkte jeg kanskje kunne brukes til å få hjelp. På twitter følger jeg stort sett personer som arbeider med eller er interessert i det samme som meg....teknologi i skolen. Her har jeg kontakt med mange personer som kan utrolig mye om pedagogisk bruk av teknologi i skolen, og som sikkert hadde noen gode ideer og innspill som kunne bidra til at jeg fikk begynt på å løse denne umulig oppgaven sjefen min hadde gitt meg. Jeg begynte med å sende ut en enkel liten twittermelding til de 266 personene som følger meg på twitter."Hvis du skulle lage en liste over det alle lærerne bør kunne på it's learning, hva ville den lista inkludert"

...og jeg fikk svar fra mange flinke personer. Jeg fikk tips i form av koblinger til dokumenter, blogger og andre personer som arbeidet med lignende ting.

Diskusjone fortsatte en god stund på twitter, og det var mange som kom med ulike innspill og ideer rundt dette, men fremdeles hadde jeg den umulige oppgaven foran meg. Dette skulle jo bli en felles standard...skriftlig sådan...som kunne iverksettes om relativt kort tid. Jeg fikk heldigvis en ide til. Jeg opprettet et dokumentet på googledocs, og la det helt åpent slik at hvem som helst kunne lese og redigere det. Deretter gikk jeg inn på Del og Bruk, og fortalte kort de 4880 medlemmene der om den umulige oppgaven min og la i tillegg til en kobling til dokumentet mitt. Så sendte jeg ut en twitter melding til mine 266 følgere med den samme koblingen til dokumentet.

....Og hjelp fikk jeg i massevis. Det ble diskutert på del og bruk, på twitter og på ett tidspunkt var det over 30 personer innom dokumentet på googledocs. Mange var med på redigeringen av det, og kom med tips og gode forslag.

Resultatet av dette er at jeg endte opp med et utrolig godt dokumkent som inneholder konkrete krav til felles kompetansestandard IKT, som ikke bare kan presenteres førstkommende onsdag, men kan og tas i bruk umiddelbart. I tillegg fikk jeg jo en spennende historie å fortelle om hvordan dette dokumentet ble til.

...Så jeg må jo bare si takk til alle dere som var med og hjalp på twitter, del og bruk og i googledocs. Dere er helt strålende:-)

Podcast

2010-04-06T12:34:00.007+02:00

Vi holder på å lager podcast på skolen hos oss idag. Her ser dere en som Rune laget for å teste ut litt løsninger på hvordan vi kunne gjøre dette. Rune har brukt opptaksfunksjonen i smartboard programvaren

Denne har jeg laget i photostory;

1a) Legg til fil og notat from Lisa Stornes on Vimeo.

Fint om dere kan bidra med ris og ros, slik at vi kan bli enda flinkere:-)

Vi lurer på om det er noen av dere som har noen erfaringer med podcast og har noen forslag til ulike verktøy vi kan bruke både til å lage og distribuere disse. Vi tar i mot alle tips med takknemlighet:-)

Individuell opplæring

2010-03-28T14:00:00.007+02:00

Jeg lurer litt på om det hadde vært en ide å la lærere blogge, twitre og lignende som en del av arbeidsoppgavene de har på arbeidsplassen sin? Med tanke på hvor vanskelig det av og til kan være å finne tid til å drive felles kompetansehevingstiltak med tanke på bedre bruk av teknologi i skolen, burde vi kanskje tenke på å finne mer individuelle løsninger? Skolene kunne lagt til rette for at lærerne fikk bruke litt av den bundne tiden hver uke til å følge en individuell plan for kompetanseheving.

Ett alternativ kunne jo vært å blogge. For mange er dette er en god arena for refleksjon rundt egen praksis og i tillegg får man erfaring i å bruke verktøyet. I tillegg vil man etterhvert kunne begynne å utvide og videreutvikle sitt personlige læringsnettverk gjennom egenblogg og å lese andres blogger om samme emner.

Ett annet alternativ kunne vært å bruke twitter. Twitring er kanskje en mer uformell og lettere måte å komme i gang på. Selv deltar jeg i #lrnchat på twitter hver torsdag. Dette er en uformell diskusjon mellom personer fra hele verden som er interessert i bruk av teknologi i skolen. Det er ingen grunn til at vi ikke kan starte vår egen #lrnchat på norsk for norske lærere som er interessert i å være med på det.

Ett tredje alternativ kunne vært å sette av tid til å delta i "Del og Bruk". Selv om nettverket har over 4000 medlemmer nå, er det stor variasjon i hvordan det brukes. Dette nettverket er en arena for både de store diskusjonene om læringssyn og endring i praksis i skolen og de litt mindre, mer konkrete diskusjonene om verktøy og undervisningsopplegg. Selv om det sannsynligvis finnes noe for de fleste her, kreves det litt mer enn bare å melde seg inn i nettverket for å få utbytte avdet. De fleste trenger litt tid og litt øvelse for å delta på en slik delingsarena, og burde vi ikke da kunne sette av litt tid slik at lærerne som ønsket fikk anledning til dette?.

I tillegg finnes det sikkert hundrevis av andre måter å legge til rette for en individuell kompetanseheving. Mine forslag er basert på mine erfaringer av hva som har vært nyttig for meg. Andre har sikkert like gode forslag i forhold til hva de selv har hatt nytte av.

Allikevel tror jeg at det vil bli viktig i tiden fremover å legge til rette for en individuelt tilpasset kompetanseheving for oss som arbeider i skolen. Det blir hele tiden vanskeligere og vanskeligere å drive felles kompetanseheving, teknologien utvikler seg hele tiden - det jeg holdt kurs om i fjor, er kanskje ikke like relevant i år - og da virker det mer fornuftig å finne løsninger som legger til rette for en kontinuerlig individuell læringsprosess.

Hva mener dere? Noen forslag til andre måter å gjøre dette på?

RT i RL

2010-03-19T08:20:00.007+01:00

Jeg har mange kollegaer. Noen av dem møter jeg kun gjennom nettet, andre møter jeg stort sett kun på arbeidsplassen min. Jeg trenger alle disse kollegaene mine(både virtuelle og RL) for å kunne utvikle meg videre, lære meg nye ting og til å utfordre meg og mitt eget syn på ulike ting. De fleste av oss setter stor pris på kollegaene sine. Ofte er de personer man tilbringer en del tid sammen med, og på samme måte som jeg er med og preger deres arbeidsdag, er de med på å prege min arbeidsdag.

På nettet synes jeg at mange er flinke til å gi "virtuelle" klapp på skuldra. Det kan være via twitter f.eks en RT eller en kjapp reply. Det kan være å legge igjen en kommentar på bloggen osv. Jeg er derimot usikker på om jeg er like flink til dette i forhold til RL kollegaene mine. Jeg er kanskje ikke så verst i forhold til å gi tilbakemelding til kollegaene, men kan nok bli flinkere til å "retweet" i RL, dvs fortelle andre kollegaer og ledere om det flotte arbeidet noen gjør.

Tidligere i uka fikk jeg besøk av en av norsklærerne på skolen vår. Han viste meg noen av de tingene han har arbeidet med dette skoleåret og jeg må si jeg er mektig imponert.

Samme dag fikk jeg spørsmål fra geografi læreren hos oss om bruk av twitter. Han ønsket å utforske dette verktøyet og bli bedre kjent med det slik at han senere kunne bruke det i forhold til egen læring og utvikling, men og gjerne sammen med elevene etterhvert. Han skulle på tur med elever og lurte på om det var en ide å twitre derfra. Så han og kollegaen hans twitret fra Ministorting på Strand til glede for oss som er hjemme i Sauda.

... men en av tingene jeg snakket med norsklæreren om var den dansende galningen i denne videoen.

Som ansvarlig for utviklingen av skolens strategi for pedagogisk bruk av teknologi føler jeg meg av og til som denne dansende tullingen som alle ser litt rart på, det blir så mye mer morsomt når andremann kommer og er med og danser - og da begynner jo plutselig snøballen å rulle og flere og flere hiver seg med.

.....så tilbake til det med å sette pris på kollegaene sine. Jeg blir selv motivert av at andre legger merke til arbeidet jeg gjør og gir meg tilbakemeldinger på det, og bør da også selv ta ansvar for å gi den samme oppmerksomheten videre. Så i forhold til norsklæreren og geografilæreren vår må jeg sørge for at jeg ikke bare gir dem positiv tilbakemelding, men at jeg er med på å synliggjøre arbeidet deres for de andre kollegaene og lederne på skolen.

Husk å RT i RL og:-)

Nettskolen Rogaland på mange arenaer.

2010-03-16T01:45:00.004+01:00

I år har jeg hatt en spennende og utfordrende jobb i Nettskolen Rogaland. Oppgavene mine er å legge best mulig til rette for nettbasert læring og å bidra til å videreutvikle Nettskolen. I den forbindelse har Nettskolen etablert et eget NING nettverk, en facebook side, Twitter og egen kanal på Vimeo. Dette bruker vi i tillegg til LMS’en. Det er flere grunner til at det er nødvendig for nettskolen å benytte seg av disse ulike tjenestene, men blant de viktigste er åpenhet, kommunikasjon, tilgjengelighet og samarbeid (i tilfeldig rekkefølge…).

Åpenhet og samrabeid er viktig fordi vi trenger å lære av hverandre. Dette gjelder både lærere og elever. Som lærere må vi være villige til å synliggjøre og diskutere hva og hvordan vi legger til rette for elevenes læring. Vi må kunne både ta imot og gi råd til hverandre. Elevene i nettskolen vil også tjene på større åpenhet og mer samarbeid. Slik praksisen til dels har vært tidligere har gjerne elevene lest fagstoff og løst oppgaver som de leverer inn via LMS og fått en skriftlig tilbakemelding fra faglærer. Om alt dette arbeidet foregår lukket i LMS’en vil medelever sjelden se hverandres oppgaver, og tilbakemeldingen fra faglærer er personlig og skjult. Jeg mener selvsagt ikke at alle tilbakemeldinger fra faglærer skal publiseres for alle å se, men i en del fag er det ofte mulig å gi litt mer uformelle vurderinger som handler mer om innspill i forhold til ideer som kanskje burde være med i oppgaven, andres synspunkter, diskusjoner rundt påstander som kommer frem i oppgaven o.s.v. Det potensialet for læring som ligger i at elever kan se både medelever sine oppgaver og medfølgende kommentarer fra faglærer, og gjerne selv kommentere oppgaver, forblir ofte uutnyttet om vi lukker alt inne i en LMS.

Elever i Nettskolen Rogaland møtes sjelden, og det er krevende å legge til rette for utvikling av en klasse/faggruppe tilhørighet når partene bare kan møtes på nett. I tradisjonelle klasserom der elevene møtes fysisk er det ganske vanlig å bruke tid på å bygge et godt klassemiljø. Dette gjør vi fordi det legger forholdene til rette for et godt læringsmiljø. I nettskolen setter vi først og fremst fokus på læring, ikke undervisning, derfor er det selvfølgelig også viktig for oss å utvikle et godt klassemiljø, selv om elevene bare møtes via nett. I LMS’en kan det være vanskelig å bygge relasjoner mellom deltakerne i en gruppe. Ofte er de ikke annet enn ett navn i en deltakerliste i faget. Både kommunikasjon og kontakt mellom elevene, og mellom elev og lærer i faget er nødvendig for å fremme en følelse av tillit mellom deltakerne i faget. Det er dette som danner grunnlaget for et godt klassemiljø.

En av de store utfordringene har vært å flytte aktiviteten ut på disse ulike arenaene. Elever og lærere er travle personer, og har svært ofte mye å gjøre, og da kan det selvsagt være en utfordring å skulle forholde seg til mange ulike områder og tjenester, spesielt når dette er nye verktøy for mange. Men, det er nettskolens ansvar å sørge for at all informasjon og andre aktiviteter blir gjort tilgjengelig på en enkel og effektiv måte slik at ingen skal trenge å oppleve det som unødvendig byrdefullt å få tilgang og delta i ulike læringsaktiviteter. Så, hva har vi gjort for å løse den utfordringen? Jo, vi har koblet sammen de ulike tjenestene vi bruker slik at de fungerer (nesten) som en enhet. Fra NING nettverket kan vi nå enkelt oppdatere facbooksiden til Nettskolen, slik at når det blir lagt ut et nytt blogginnlegg, diskusjonsforum eller arrangement så kan vi med et tastetrykk publisere en ”teaser” og en link til facebooksiden. Så sant nettskolens elever er medlemmer på facebooksiden vår, vil dette dukke opp på deres nyhetssider umiddelbart. I tillegg har vi lagt til en rss-feed fra Vimeo kanalen vår, slik at nye informasjonsvideoer som blir laget vil også dukke opp der så snart de er lastet opp. Selv om det er relativt få elever i Nettskolen Rogaland som er aktive brukere av Twitter, har vi valgt å opprette en Twitter konto. Det er både med tanke på at vi tror flere lærere og elever kommer til å se verdien av å utvikle et personlig læringsnettverk bl.a. ved hjelp av tjenester som twitter, men også fordi vi som Nettskole har behov for et læringsnettverk for at vi skal kunne fortsette å utvikle oss. Denne twitterkontoen har vi forresten også koblet til facebooksiden, slik at alle nettlærerne kan oppdatere twitter derfra og følge med på diskusjonene som foregår der.

…så, derfor er vi på så mange ulike arenaer

NDLA og bønnestengelen

2010-02-18T21:17:00.003+01:00

De fleste av oss har lest alt av kritikk som har blitt rettet mot NDLA de siste ukene. Uten at jeg skal påberope meg noen form for ekspertise i forhold til verken NDLA, EU regler og mye annet av det som blir tatt opp i en mengde artikler og diskusjoner har jeg allikevel lyst å lufte noen tanker om dette.

Senest i dag kritiseres NDLA for at nynorsken i læremidlene er for dårlig. Jeg skjønner ikke at det må skrives en hel avisartikkel om det? Er ikke NDLA i kontinuerlig utvikling da. De tar (slik jeg har opplevd det) imot innspill og ideer til forbedring, og i motsetning til en del andre nettbaserte læremidler er NDLA ”levende” og endres nesten fra dag til dag.

I mitt hode er læremidlene NDLA produserer litt som tryllebønnene til Jack i ”Jack og bønnestengelen”. Det er ikke nødvendigvis hva de er nå som er det mest spennende, men hva de har potensial til å bli om de får de rette vekst mulighetene.

…og da får vi som støtter NDLA jobbe for å skape disse gode vekstmuligheter for NDLA’s tryllebønner slik at de ikke blir nedkjempet av kjempen på toppen av bønnestengelen.

Forandring fryder ikke alltid...?

2010-02-10T13:42:00.005+01:00

Nå har facebook endret oppsett igjen, og igjen dukker protestene opp i form av ulike facebookgrupper - "Vi som er lei av alt rotet på facebook for tiden!!!", "Vi som vil ha den gamle facebooken!" og "We want the old Facebook back!". Dette er bare noen eksempler, det finnes sikkert utallige andre grupper...

...men, det som slo meg etterhvert som venner og bekjente begynte å melde seg inn i disse gruppene og ellers uttrykke sin frustrasjon med nye facebook, var hvilken facebook er det de vil tilbake til? Det var jo like mye oppstandelse sist facebook ble forandret....og gangen før der også...men ble vi ikke relativt fort vant med det, og slik sett også fornøyd med forandringene?

...og da lurer jeg på om det er en slags "ryggmargs-refleks" å umiddelbart være negativ til nye ting, men når vi så må innfinne oss i at slik er det, ja så er vi ganske så tilpassningsdyktige allikevel, og da tar det ikke lang tid før vi blitt vant til det nye, og faktisk synes det er ok.

...og tenk da om vi hadde en situasjon slik som Guttorm Hveem skildret i bloggen sin for litt siden. Plutselig så hadde vi ikke it's learning i skolen og måtte finne andre løsninger. Det hadde nok vært mye misnøye i starten, men ville vi ikke etterhvert blitt litt vant med nye løsninger...? Og etter litt tid hadde vi kanskje tilogmed nesten glemt hvordan det var med "det gamle" systemet....

Det kan være at den sakte evolusjonen ikke egentlig vil føre frem, men at det må en totalt omveltning til? Revolusjon i skolen kanskje?

Masterstudenten

2010-02-08T19:00:00.004+01:00

Vel, i morgen skal jeg til Stord for å få veiledning i forbindelse med masteroppgaven i IKT i læring. Ser egentlig frem til det og håper at veiledningen kan hjelpe meg å strukturere det videre arbeidet litt. For, selv om det går fremover hele tiden, går det svært sakte fremover..og det føles som om oppgaven beveger seg i alle retninger samtidig.

Jeg har egentlig valgt et ganske spennende tema for masteroppgaven min (synes jeg selv da), nemlig "del og bruk" nettverket. Den foreløpige arbeidstittelen er "Det Bærekraftige Nettverket" (arbeidstittel på engelsk var "Nurturing the Network", en tittel jeg likte bedre, men har bestemt meg for å ikke skrive oppgaven på engelsk allikevel). Uansett, så ønsker jeg forske på hvorfor og hvordan medlemmene i dette nettverket deltar. Selve tittelen (den opprinnelige engelske) dukket opp når jeg leste om forskningen til Lin og Lin.(http://doi.ieeecomputersociety.org/10.1109/HICSS.2006.493). De beskriver slike nettbaserte lærings/delingsnettverk som et økosystem, der selve nettverket (Ningen) er landskapet og internett er miljøet rundt lanskapet (biosfæren). En organisme utgjør den minste enheten i denne økologien og refererer til det enkelte medlemmet, en befolkning er to eller flere medlemmer, mens an art er en gruppe medlemmer med like egenskaper. For at dette nettbaserte samfunnet skal overleve trenger det, som alle andre sammfunn, energi og næringsstoffer. Energi er nettbasert aktivitet, næringsstoffer er kunnskap. Med disse konseptene i bakhodet har jeg tenkt å prøve å finne ut litt om befolkningen i "del og bruk" og "kjennetegn på de ulike artene i del og bruk nettverket og hvordan de er med på å tilføre energi og næring til nettverket.

Uansett, så har jeg tenkt å blogge mer om dette i tiden framover, og om det er noen som har noen gode råd til meg tas de imot med takk. Ellers, så håper jeg også å være klar med en spørreundersøkelse om relativt kort tid, og jeg håper på god motagelse og respons...

Om utfordringer i skolen

2009-12-03T23:29:00.002+01:00

Traileren til Lord Putnam sin nye film "We are the people we've been waiting for" er en dokumentar som utforsker i hvilken grad unge mennesker over hele verden blir sviktet av et utdanningssystem som ble opprettet for den industrielle revolusjon. En utfordrende og relevant utforskning av forventningene til hva utdanningssystemet bør være.

Thinking About Learning

2009-12-03T23:05:00.005+01:00

Image by tuchodi via Flickr

Online Educa i Berlin har vært både lærerikt og spennende.Jeg skal skrive litt om alt jeg har vært med på her i Berlin senere, men tenkte jeg ville skrive litt om en presentasjon jeg var med på tidligere i dag først. ”Thinking About Learning” med blant annet Griff Richardson var kjempespennende. Hans innlegg dreide seg om meta-kognisjon og nettbasert læring. Med tanke på den jobben jeg er i nå, var det han hadde å fortelle veldig interessant. Richardson arbeidet som professor ved ett nettbasert universitet med 33.000 studenter. 1/3 av disse var immatrikulert ved andre universiteter, men tok et fag ved Athabasca university. Han var opptatt av å ikke gjøre tradisjonell klasseromsundervisning nettbasert, men å transformere undervisning. Han sier bl.a. at forelesning via videokonferanse er den verste formen for undervisning som finnes. Det er pasifiserende. Elever sitter i halvmørket og halvsover, i tillegg var det ofte problemer med teknologien som forringet undervisningen. I stedet for dette hadde fokuserte de nå mye mer på læringsaktiviteter. Lærer-/elev rollene var endret. De hadde opprettet arenaer hvor elevene kunne samarbeide og kommunisere mer via nett, og de arbeidet mer i fellesskap (elev/elev) og læreren var mer en veileder enn en formidler. Det var mye mer som ble snakket om i denne sesjonen, men det får jeg skrive litt mer om senere, men ta gjerne en titt på bloggen til Griff Richards i mellomtiden

mvh Lisa i Berlin

Learning management system?

2009-10-21T22:40:00.015+02:00

Jeg hadde egentlig tenkt å ikke uttale meg mer om LMS'er og slikt, fordi jeg skjønner jo at mange lærere setter pris på å ha et verktøy som kan brukes til å organiserer innholdet i faget deres på en oversiktlig og grei måte (...for dem...). Men, klarer allikevel ikke helt å legge det vekk. Det er ikke det at jeg direkte misliker LMS'er, men jeg opplever det som en brems i forhold til hva jeg ønsker at pc'en blir brukt til i klasserommet.

Jeg skal ikke nevne alle grunnene til at jeg ser det slik, mye har blitt sagt før, men idag leste jeg artikkelen "If you can't use technology get out of teaching!". Her sier David Warlick blant annet at; "We have to bring digital, networked, abundant, overwhelming information into the classroom." Hvis vi skal gjøre det, er det godt nok å lukke elevene inn i et LMS? Blir ikke det litt som å signalisere til elevene at læring, det foregår i LMS, styrt av lærer som legger ut lenker, dokumenter og oppgaver til elevene der? (Klikk her, les dette, skriv her....inn med teskje...). Det åpne internet derimot er helst bare for "moro". Jeg synes faktisk ikke det er så rart at elevene som @EvaBra skriver om i blogginnlegget sitt mangler en del "digitale ferdigheter", når vi som lærere f.eks heller vil lede dem rundt på nettet ved å "mate" dem med det vi anser som gode informasjonskilder i stedet for å lære dem å finne frem til disse selv...

Jaja, jeg vet nå ikke jeg, men....

Digital kompetanse - hva er det?

2009-10-19T22:56:00.005+02:00

Image by FotoRita [Allstar maniac] via Flickr

EvaBra har skrevet et interessant blogginnlegg, "Digital kompetanse er noe (helt) annet enn digitale læringsressurser". Jeg er i utgangspunktet helt enig med det hun sier i overskriften, men det får meg til å tenke (igjen....) på dette begrepet "digitalkompetanse" Hva er nå egentlig det..?.

I morgen skal jeg holde kurs for noen av kollegaene mine, og vet ennå ikke helt hva jeg skal kurse dem i. Selve begrepet "digital kompetanse" er fremdeles litt abstrakt og veldig omfattende, og da er det enklere å fokusere på en liten bit av det som f.eks en læringsressurs eller et verktøy. Det blir liksom mye mer konkret.

Tidligere i dag leste jeg denne bloggposten fra David Warlick idag. Han skriver litt om det samme som Eva, at fokuset ofte blir på verktøyet eller ressursen. Dette mener han er problematisk, fordi vi faktisk ikke vet hvilke verktøy som kommer til å bli brukt 5 år fra nå.

Det blir litt som i jobben min som engelsklærer (er det også jeg:-). For å bli god i engelsk er man nødt til å ha lært seg noen grunnleggende elementer. Man må mestre noe grammatikk, ha et relativt rikt utvalg av ord og uttrykk og ikke minst vite hvordan man bruker disse sammen for at det skal gi mening. Men, det er jo ikke slik at jeg ønsker at alle elevene mine skal ha samme ordutvalg, og at de bare skal lære seg en måte å uttrykke seg på. Jeg vil jo gjerne at de skal kunne tilpasse språkbruken sin til situasjonen og formålet, at de har kompetanse nok til å velge det/de uttrykkene som passer best for akkurat det de ønsker å formidle.

Jeg tror jeg må tenke litt likt for kollegaene mine. Det er ikke nok å utstyre dem med en "standard pakke" med verktøy og digitale læringsressurser. Målet mitt med kompetansehevings tiltak for kollegaene mine må være å hjelpe dem bli selvstendige brukere av IKT både som lærere og som lærende.

....så nå må jeg bare finne ut hvordan jeg gjør det til i morgen da.....

Twitter Liste

2009-10-02T03:16:00.004+02:00

En av de største utfordringene for nye twitter brukere er å finne personer de kan følge. Flere av de jeg har overtalt til å lage seg en twitter profil har fortalt at de ikke helt ser poenget, og lurer på hvordan de skal finne folk de kan følge. For å gi nye brukere litt hjelp har jeg laget en TweepML liste over noen av de lærerne jeg følger.

Til de av dere som står på lista, så håper jeg det er ok (det er ment som et kompliment). Til de av dere som ikke står på lista (men burde vært det...) gi lyd fra dere:-)

De flinke lærerne som bruker pc...

2009-09-04T16:20:00.004+02:00

Det har nok en gang stormet rundt pc bruken i skolene, og BT kom igår med en artikkel med en svært provoserende overskrift. "Flinke lærere lar pc'en stå i fred". Leser man kun overskriften er det fort gjort å konkludere med at de lærerne som bruker pc ikke er flinke. Det viser seg at disse flinke lærerne sine elever gjør det best på nasjonale tester og pisa undersøkelser, og for mange er dette en gylden anledning til å forlange at pc'en skal ut av klasserommet.

Men, selv om jeg blir provosert og irritert over slike overskrifter blir jeg ikke så bekymret. Det er ikke første gang det har stormet rundt endringer i skolen. Bare tenk på de forandringene som er gjort i Kristendom/KRL/RLE faget de siste 25 årene. Når jeg gikk på skolen hadde jeg Kristendom. Vi pugget salmer, trosbekjennelser og kirkehistorie. Vi lærte faktisk ikke om noen andre religioner før vi kom på videregående. En av de viktigste grunnene til at faget endret seg først til KRL (med tyngdepunktet på Kr.dom) og senere til RLE (likestilling mellom religionene) var jo at samfunnet endret seg. Norge ble et mer flerkulturelt land, og Kristendomen ble en av mange religioner representert blant befolkningen. Det var selvsagt naturlig at skolen skulle forberede elevene på det samfunnet de møtte utenfor skolen. Også den gang var det enkelte lærere som "velgte" bort læreplanmål. Det var tryggest å fortsette som før, pugge salmevers og trosbekjennelser osv. Også da skjulte enkelte seg bak forklaringer om hva som var viktig (kristendom) og hva som ikke var det (andre religioner). Men idag er de fleste med på at det er både viktig og relevant at elevene skal lære om hverandres religioner og kulturer.

Poenget mitt er da, tenk hvis vi etter å ha endret læreplanene i dette faget, laget tester som testet elevene på "gamle" måten. Se for deg at de elevene som har lært om et mangfold av religioner plutselig skal kunne utenatt salmevers, trosbekjennelser og kirkehistorie osv. De elevene som hadde lærere som ikke fulgte den læreplanen de skulle, ville fremstått som de flinke, mens elevene til de lærerne som faktisk fulgte læreplanen ville fått svakere resultater.

Derfor er ikke jeg så bekymret. For det første er det naturlig at læreplaner og skolen endrer seg når samfunnet endrer seg. Vi skal tross alt forberede elevene våre på et liv utenfor skolen. Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet om du skal mestre de utfordringene dagens samfunn har å by på. I tillegg vil vi nok se hvem de flinke lærerne er når testene endrer seg til å faktisk teste elevene i det læreplanen krever at vi skal lære dem.

Nei, det er nok ikke vi som er sinkene......

Hilsen en flink IKT pedagog

Skoletwitter.

2009-09-02T20:48:00.006+02:00

Image by filtran via Flickr

I år tror jeg det er ekstra spennende å være samfunnsfaglærer. Grunnen til det er selvsagt at nå begynner alle politikerne våre å ta i bruk sosialemedia i stor skala. De mulighetene vi har til å følge og kommunisere med de folkevalgte nå tror jeg kan bidra til å skape større interesse og engasjement blant elevene. I tillegg er det lett å komme igang med å følge politikerne, man kan bare gå til twittertinget, og vips så er man igang

Uheldigvis underviser jeg ikke i samfunnsfag i år, slik at jeg får ikke utnyttet denne muligheten, men istedet har jeg "kurset" alle de nye VG1 elevene våre i bruk av ulike digitaleverktøy i læringsarbeidet. I den forbindelse spør jeg gjerne elevgruppen om hvilke web 2.0 verktøy de har hørt om/brukt tidligere. De fleste av dem har hørt om twitter, men bare noen få bruker det. I går møtte jeg en jente i en klasse jeg var i som fortalte at hun så ikke helt poenget med twitter. Når jeg spurte henne hvordan hun brukte det svarte hun at hun fulgte bare broren sin på twitter. Jeg forstår jo veldig godt at twitter kan virke meningsløst om man bare følger en person, men hvordan skal elevene våre finne frem til de personene de kan ha nytte/glede av å følge? Hva om vi hadde laget en skoletwitter, noe ala twittertinget, der en haug med ressurspersoner innen ulike fag var samlet slik at elever og kollegaer enkelt kunne komme igang med twitter og finne personer som kunne være nyttige og til hjelp for dem?

Men, nå må jeg se hvordan det går med lærerne på NRK1

Takt og utakt

2009-06-17T17:29:00.011+02:00

Image via Wikipedia

Når jeg var liten var noe av det morsomste jeg visste å høre på fortellinger om hva foreldrene mine opplevde da de vokste opp. Jeg husker at jeg ble fortalt om en onkel som var i millitæret borte i England (min mor er engelsk, så...) og da det skulle være en parade der alle de ferske soldatene skulle vise seg frem dro hele familien for å se på han som var soldat. Da alle soldatene marsjerte ut på plassen oppdaget de fort at det var en soldat som marsjerte i utakt, det var selvsagt onkelen min. Det morsomme er jo at onkelen min har alltid påstått at det var selvfølgelig han som marsjerte riktig, og at det var alle de andre som marsjerte i utakt.

Denne historien om onkelen min har jeg tenkt litt på i det siste. For hvordan vet man egentlig hvem som er i takt eller i utakt? Når jeg leser målene i kunnskapsløftet ser jeg at krav til økt digital kompetanse gjennomsyrer de fleste planene, og jeg bruker mye tid på å tenke over hvordan jeg skal integrere alle disse kompetansekravene i min undervisning. I tillegg ønsker jeg å dra med meg flest mulig av mine kollegaer, og bombaderer dem til tider med informasjon om blogg, wiki, twitter, googledocs, goanimate, glogster og alt mulig annet en kan tenke seg. Ofte blir det flere ting på en gang fordi så mange av disse everktøyene blir bedre når man kombinerer dem... Publisere egenproduserte animasjoner i en wiki, lag et nettverk til tilhørende wiki. Koble på en blogg og mat inn ulike twitterstrømmer, embed dokumenter, last opp filmer til youtube, embed disse..........I tillegg er jeg ikke er overstrømmende begeistret for LMS'er og bekymrer meg egentlig ikke for om jeg har lærebok til neste år eller ikke.

Men, tilbake til dette med takt og utakt, jeg er kanskje ikke så ulik onkelen min fordi jeg må innrømme at jeg har vel tenkt til tider at det er "min" takt som er den rette og at det er "alle" andre som er i utakt, og dermed prøver jeg å trekke alle andre med meg på mange ulike ting når det de egentlig trengte var bare litt hjelp til å utnytte LMS'en bedre eller f.eks. til å starte en wiki (uten alt tilbehøret).

Skal bli flinkere neste år:-)

God Sommer alle sammen.

Den Trojanske Musa

2009-05-01T10:47:00.009+02:00

Image by PixCat via Flickr

Ved innføringen av en elev = en pc ordningen i videregående skole var nok mange av oss forholdsvis uforberedt på rekkevidden og omfanget av de endringene dette ville føre med seg. For mange lærere kan nok pc'en fremstå som en slags "trojansk mus" som har sneket seg inn i klasserommet. I utgangspunktet kunne man tenke seg pc'en som en støtte til allerede eksisterende praksiser, men det blir mer og mer tydelig at dette ikke er tilfellet. I stedet opplever vi nå at alt vi gjør må under lupen og revurderes i lys av denne pc'en.

Arbeismåter endres fordi vi nå faktisk må ta stilling til hvordan og i hvilken grad elevene skal få bruke denne pc'en på skolen. Som vi ser av den debatten som Carina startet både på bloggen sin, og i diskusjonsforum på Del og Bruk, så er det mange som har meninger om dette. Mye av diskusjonen har vært sentrert om hvorvidt pc-lokket skal være oppe eller ikke, men det er bare toppen av isfjellet. Vi trenger flere og større diskusjoner rundt arbeidsmåter når vi i praksis har åpnet for at elevene har tilgang på hele verden gjennom pc'en sin. Den "trojanske musa" utfordrer oss også på innhold og læring, og krever at vi som lærere må revurdere vårt syn på dette. Jeg skrev i et tidligere blogginnlegg om forholdet mellom pensum og læreplanmål og mener vel at det ikke lengre er en selvfølge at det skal være et pensum i et fag. Vi har en læreplan med ulike læringsmål, og å gjøre et avgrenset innhold lett tilgjengelig, f.eks i en LMS, fører like lite til læring som det å åpne dørene til et bibliotek fører til at man lærer å lese. Læring kommer av aktivitet. Det er ikke nødvendigvis hva du kan som er viktig, men prosessene rundt. Vurderingspraksis endres også. Mapper med underveisvurdering på ulike elementer blir mer og mer vanlig etterhvert som wikier og blogger m.m. kommer snikende inn i klasserommet.

Da pc'en kom inn i klasserommet overrumplet den nok en del lærere, og ofte er læreren en flaskehals når det dreier seg om endringer i praksis og pedagogikk. I en presset hverdag er det de færreste som har kapasitet og mulighet til å henge med på den stadig raskere teknologiske utviklingen. Stadig nye verktøy dukker opp, og elever har forventninger om å få bruke dem. For mange stopper det helt opp, og pc'en forblir kun en erstatning for penn og papir. Aktiviten på twitter i forbindelse med #nettfaget har satt fokus på bl.a. hvordan man kan starte disse lærerne igjen ved å for eksempel holde intensiv kurs i ulike digitale verktøy og ferdigheter ved skolestart. Dette tror jeg er en god ide, men den største utfordringen er jo at vi akkurat har begynt å skimte rekkevidden av hva den "trojanske musa" vil bringe med seg av endringer i skolen, slik at dette er noe vi ikke kan lære "en gang for alle" gjennom kurs, men noe som må være en pågående prossess hos den enkelte.

Inspirasjon.

2009-04-27T09:23:00.005+02:00

Image by Martin_Heigan via Flickr

På torsdag i forrige uke var jeg sa heldig at jeg fikk være med på samlingen til IKT kurset for skoleledere i Rogaland. I tillegg til å få være med på å høre om hva som rører seg på IKT fronten rundt omkring på de ulike VGS skolene i Rogaland, var det veldig hyggelig å treffe en del av de personene jeg bare har hatt kontakt med gjennom blogg og twitter. Jeg syntes det var artig å få både hilse på og høre på bl.a Arne Krokan og Ingunn Kjøl Wiig. Begge disse har jeg fulgt på bloggene deres og på twitter en stund, så da var det jo artig å få møte dem "live".

Det var mange gode bidrag på samlingen, bl.a. fikk vi se hvordan Skeisvang VGS brukte wiki. Litt artig var det og å være pålogget twitter under presentasjonen og kommunisere og diskutere med andre kursdeltagere om hva og hvordan vi kunne bruke det som ble presentert på egne skoler. Særlig det om podcasting ble, ihvertfall, jeg, inspirert av, og har lyst å prøve ut dette så snart som jeg har annledning.

Ellers så var det jo også svært hyggelig at elevene mine (og jeg) fikk så mange hyggelige tilbakemeldinger på presentasjonen av opplegget vårt med Ning og Wiki . Jeg ble også imponert over elevene mine og den måten de står frem på og forteller om arbeidet sitt. (....og i tillegg så har de jo klart å være raskere enn meg til å blogge om konferansen. )

Om noen har lyst å prøve ut et lignende opplegg som det vi gjorde med MyUK Town, så finner dere hele arbeidsplanenen på Del og Bruk wikien også.

Hva tenker du på?

2009-04-19T09:22:00.004+02:00

På facebook blir jeg spurt "hva tenker du på?" og på twitter blir jeg spurt "hva gjør du?". Selv om mange mener at det er likheter mellom stausoppdateringene på facebook og twitter, så er vel dette egentlig to ulike spørsmål? For tiden leser jeg en del om nettverks læring og e-læring, og noe som bare synes å tre sterkere og sterkere frem er forskjellene mellom undervisning og læring, og læreplanmål og pensum. Jeg stiller i det hele tatt spørsmål rundt hva er det vi (lærerne) egentlig driver på med i skolen? Undervisning fører ikke nødvendigvis til læring, derfor bør hovedfokuset vårt alltid være på læring. Elevene mine har ikke nødvendigvis lært noe som helst selv om jeg har hatt undervisning. Og, det er ikke alltid elevenes ansvar heller. Dette gjelder også forholdet mellom pensum og læreplanmål. Det kan av og til virke som om fokuset vårt er i for stor grad på å komme gjennom pensum (lærebok) i stedet for å sette fokuset på læreplanmålene. Så selv om vi har undervist i alle kap. fra læreboka betyr ikke det at elevene har lært det de skal i følge læreplanen i faget. Jeg mener at vi bør stille de samme spørsmålene som facebook og twitter gjør om vår egen undervisning og det vi holder på med i klasserommet. det kan hende at det vi tenker og det vi gjør er to helt forskjellige ting?

Hva snakker vi om på Twitter?

2009-04-03T19:42:00.004+02:00

Jeg oppdager stadig flere og flere gleder ved å delta på twitter. Det er forholdsvis enkelt å finne personer som deler dine interesser, og så følge dem. De fleste boggene jeg leder inneholder også twitter identiteten til bloggeren, og vips så har man mulighet til å delta i samtaler med dem, eller bare følge å få tips om interessante ting på nett. Jeg er vel ikke akkurat det man kan kalle en aktiv twitrer, er mer hva Danny Nicholson kaller en "lurker" for øyeblikket, og i følge ham er det helt greit en stund:-)

Så hva snakker vi om på twitter. I følge TwitterSheep er det dette mine tweople og jeg er opptatt av;

Twouble with Twitters

2009-03-26T21:30:00.001+01:00

Ja, ja...sånn kan det gå..

Ning i skolen, oppsummering...

2009-03-22T09:59:00.006+01:00

Image by ralphbijker via Flickr

Siden jeg har lovet mange å skrive noe om bruken av NING med elevene mine, er det best å gjøre det nå mens det fremdeles er relativt ferskt. Men, først litt om bakgrunnen for hvordan dette kom i stand. Jeg har vært deltager i ulike NING nettverk en god stund, og har lurt lenge på hvordan vi kunne dra nytte av det i skolesammenheng. I tillegg opprettet jeg en NING sammen med et par kollegaer i fjor høst for å eksperimentere med funksjonene der, men du får ikke noe særlig inntrykk av potensialet til NING med så få deltakere. Så opprettet Ingunn Del og Bruk nettverket, og etter hvert som lærere mfl. strømmet til og aktiviteten der steg, kunne man i mye større grad se mulighetene. Så for meg var det viktig at hvis jeg skulle opprette en NING for bruk i skolen så måtte det være flere deltakere enn det er i en klasse. Derfor kontaktet jeg ungdomsskolen og spurte om 10.klassingene der kunne tenke seg å være med på et prosjekt sammen med elevene fra VG1 stud.spes og idrett. Siden store deler av personalet der skulle på studietur, passet det veldig bra, og vi fikk lov å ta ansvar for 105 elever i to dager. Når denne avtalen var i boks opprettet jeg en NING og en wiki. Siden jeg kun underviser i engelsk på VG1 i år, så tok vi utgangspunkt i dette faget og fant noen sammenfallende læreplanmål for 10.trinn og VG1 og lagde en oppgave som elevene skulle arbeide med. Arbeidsplanen kan dere se her. Ca to uker før prosjektdagene sørget jeg for at alle elevene fikk tilgang til NING nettverket. I tillegg hadde jeg delt inn alle elevene i grupper (10-12 elever på hver gruppe) og gitt to elever på hver gruppe ansvar som prosjektledere. Disse fikk i oppdrag å opprette grupper i NINGen og sørge for at gruppemedlemmene kom på plass i disse. Deretter la vi ut et notat med noen tips til hva de kunne jobbe med i denne oppgaven og oppfordret dem til å diskutere dette i gruppene sine. Siden 10. klassingene aldri hadde brukt wiki før, la vi også ut en beskrivelse av hvordan de skulle registrere seg og melde seg inn i den tilhørende wikien. Tilslutt samlet vi alle elevene i to dager hvor de kun skulle produsere innhold i wikien.

Mitt inntrykk av NING i skolen etter dette første eksperimentet er nesten udelt positivt. Som lærer var det svært interessant å observere det som foregikk mellom elevene i nettverket.

I boka "E-Moderating. The Key to Teaching and Learning Online" skisserer Gilly Salmon en 5-trinns modell for innføring i nye nettbaserte læringsmiljø. Denne modellen gir et godt bilde av hva vi opplevde underveis i dette prosjektet..

Trinn 1: Tilgang
Elevene trenger en periode for å finne ut av teknologien, finne fram til nettstedet, logge inn og finne ut av hvordan det tekniske virker, osv. Etter hvert vil de også begynne å gjøre seg synlig i det nye miljøet. Noe av det første mange av elevene gjorde etter at de fikk tilgang var å ”pynte” sin personlige side og å legge til ulike applikasjoner og programmer. De fleste la også til et profilbilde og skrev noen ord om seg selv i presentasjonsforumet.

Trinn 2: Online sosialisering.
Elevene begynner å sende og lese meldinger til hverandre, finner fram til hverandre og hilser på sine medelever. De etablerer også kobling mellom miljøet på nettet og de kulturelle og sosiale miljøene de ferdes i til daglig. En av de mest brukte funksjonene i nettverket vårt var bli venn med funksjonen. I tillegg var elevene mye inne på hverandres sider og la igjen kommentarer. De opprettet også aktiviteter, hvor de informerte om og inviterte hverandre til ulike fritidsaktiviteter. I tillegg ble nettverket fort et online møtested. Chat funksjonen ble flittig brukt, og jeg må innrømme at det å få være flue på veggen var ganske artig.

Utdrag fra dialog mellom elever på nettverket:

Maria: Nåken som har kontakt med Tobias?

Kjetil: Han e på facebook

Maria: Si at han må komme her

Tobias: Her folk henge på kveldene ja…

Maria: Facebook e ukult vettu, det er ningen som er tingen.

Trinn 3: Informasjonsutveksling
Deltakerne begynner å sende faglig og innholdsmessig interessant informasjon til hverandre. De begynner å ta tak i innhold de selv finner og tipser hverandre om aktuelle forhold. Etter at elevene hadde fått gjort seg kjent med nettverket samlet jeg prosjektlederne i en gruppe og ba dem initiere diskusjoner rundt oppgaven de skulle løse i sine respektive grupper. I de fleste gruppene ble det opprettet diskusjonsforum der de planla ting som navn på byen, beliggenhet, størrelse osv. I en av gruppene ble det også opprettet en diskusjon om læringsstiler og arbeidsmetoder. I tillegg brukte jeg en engelsktime med VG1 elevene mine på å gå gjennom den foreløpige arbeidsplanen, og svarte på eventuelle spørsmål de hadde. En av elevene i klassen tok initiativ til å skrive et blogginnlegg i nettverket om denne informasjonen, slik at selv om jeg bare hadde 20 elever i klasserommet, ble informasjonen umiddelbart tilgjengelig for alle.

Trinn 4: Kunnskapsbygging
Deltakerne har nådd dialognivået. De tar tak i hverandres ideer og tanker, bygger dem videre, presenterer sine forestillinger og får respons som bidrar til videre bygging og justering av forestillinger og kunnskap.

..og Trinn 5: Utvikling
Deltakerne har nådd et nivå der de selv begynner å bidra til å videreutvikle læringsmiljøet selv og ta ansvar for egen og andres læringssituasjon. De tar opp aktuelle forhold med lærere, bidrar til å hjelpe medelever med å ta i bruk de hjelpemidler finnes.

I sluttfasen av planleggingsarbeidet i nettverket begynte elevene å legge ut lenker til nyttige ressurser som de har funnet, men allikevel er mitt inntrykk at det meste av kunnskapsbyggingen og utviklingen foregikk ikke i nettverket, mens først kom i gang når vi møttes og skulle arbeide i wikien. I denne fasen av arbeidet samlet vi alle elevene på en skole, og hadde en kort felles informasjon. Deretter gikk de i gruppene sine og fikk 45 min. til å lage en fremdriftsplan. Etter at denne planen var lagt, samlet vi prosjektlederne og de gikk gjennom sine planer i plenum, mens resten av gruppa startet arbeidet. Tanken bak dette var at vi ønsket at elevene skulle dele sine ideer med hverandre, og la seg inspirere av hverandres arbeid. Det viste seg å fungere godt, særlig for de gruppene som hadde fått en litt treg start og var usikre på hvordan de skulle gå fram for å løse oppgaven. Vi la også inn en økt med oppsummering og videre planlegging i slutten av første dag. Igjen samlet vi prosjektlederne og ba dem fortelle hverandre hva gruppa hadde utrettet til nå og hva gruppa skulle gjøre dagen etter. Gruppene brukte først og fremst hverandre som ressurs, og først når de møtte utfordringer som gruppen ikke klarte å løse ble lærer brukt. Selv om ingen av elevene i 10 klasse hadde brukt wiki før, eller fått noen som helst opplæring om bruk av wikispaces så var nesten alle med på å publisere innhold i wikien. I tillegg fikk elevene være kreative og de brukte mange ulike verktøy i arbeidet sitt. Flere grupper brukte glogster til å lage forside til byen sin. På en gruppe var det en elev som lagde et bilde i paintshop av byen og brukte det i glog'en sin. En annen gruppe lagde en animasjon i GoAnimate hvor borgermesteren inviterer besøkende til byen sin. Noen lagde til og med fotballdrakter i paintshop.

Lærerrollen i dette arbeidet var veldig spennende. I startfasen var det vår oppgave å sørge for at alle elevene fikk tilgang til nettverket, og å legge rammene for oppgaven. Som lærer i NING nettverket kunne jeg dra fordel av de mange mulighetene administrator rollen i nettverket ga meg. Jeg kunne blant annet bruke ”kringkast” funksjonen for å sende ut meldinger til alle i nettverket. Dette brukte jeg for eksempel til å minne elevene på å lese notater som var lagt ut, og det var artig å se hvordan elever ”poppet opp” på nettverket i minuttene etter at en melding var kringkastet selv om disse ofte ble sendt på ettermiddag/kveld. I tillegg var det en fordel å kunne følge med i planleggingen som foregikk i diskusjonsforum slik at eventuelle misforståelser kunne oppdages og korrigeres tidlig.

I selve produksjonsfasen viste det seg å være en fordel å ha disse samlingene med prosjektlederne. Dette førte til at alle gruppene fikk god forståelse for arbeidet de skulle gjøre, og som lærere ble vi nesten overflødige i denne delen av arbeidet. Mesteparten av tiden min ble brukt til småting, som å fikse pc’er som ikke ville på nett.

Selv om alle meldte seg inn i nettverket, var selvsagt alle ikke like aktive. I de fleste gruppene sto halvparten av medlemmene for de fleste av diskusjonene. Den andre halvparten var forholdsvis passive, og svarte kort på innleggene og bidro med lite nytt. Allikevel var stort sett alle med på de to første trinnene, tilgang og online sosialisering, og det var først når vi begynte å diskutere fag at dette skillet oppsto. Noe av forklaringen til dette kan være at vi på videregående var veldig tydelige på at elevene våre skulle bruke dette nettverket til planlegging, mens mange av ungdomsskole elevene var mer usikre på om hvorvidt de skulle delta i denne fasen eller ikke. Når jeg begynte å kringkaste meldinger adressert til alle i 10.klasse og i VG1 at aktiviteten tok seg opp litt også blant disse elevene. I arbeidet med wikien opplevde vi også eksempler på elever som meldte seg ut av arbeidet relativt tidlig, men dette var heldigvis forholdsvis få.

Konklusjonen min så langt må være at dette var et vellykket prosjekt. Tilbakemeldingene fra elevene har vært positive, og selv om arbeidet formelt er avsluttet er det fremdeles elever som bruker NING nettverket, og flere av wikisidene har blitt fikset på i løpet av helgen. I løpet av neste uke kommer jeg til å legge ut en undersøkelse til elevene og hente inn deres inntrykk av prosjektet. I tillegg har jeg tenkt at VG1 elevene på onsdag skal få i oppdrag å lese korrektur og forbedre hverandres wikisider. Etter onsdag kommer jeg til å åpne denne wikien slik at hvem som helst kan inn og korrigere eventuelt legge til informasjon. Det hadde jo vært veldig gøy om noen andre klasser hadde lyst å prøve seg på denne oppgaven og da er det jo fritt frem for å legge inn nye oppdiktede byer, eller å videreutvikle de byene vi lagde.

104 elever + 2 lærere = kaotisk, men gøy

2009-03-20T02:17:00.005+01:00

Image by teemow via Flickr

Første dag av samarbeidet i mellom mine VG1 elever og 10 klasse trinnet ved ungdomsskolen er unnagjort, og det ble en travel, men vellykket dag. Stor aktivitet i de ulike gruppene og mange kreative og flinke elever. Tilbakemeldingene vi fikk fra elevene var positive, de syntes det var moro å samarbeide på denne måten, og de gledet seg til å fortsette i morgen. Med tanke på at vi ikke har fått publisert alt som ble gjort i wikien ennå, så var det moro å oppdage at vi allerede nå har hatt nærmere 2000 unike besøkende på sidene våre. Vi fortsetter arbeidet i morgen, så velkommen tilbake om dere vil se fortsettelsen:-)

My UK Town

104 elever + 2 lærere = ?

2009-03-18T22:21:00.008+01:00

I et par uker nå har jeg hatt et "lite" samarbeidsprosjekt gående med 10.trinnet på ungdomsskolen. Vi skal i løpet av de to neste dagene lage en wiki sammen. Forarbeidet til dette prosjektet har foregått i en NING som vi opprettet med tanke på denne oppgaven. Vi fikk elevene inn i NINGen relativt tidlig, og ba dem opprette grupper hvor de kunne diskutere og snakke sammen om hvordan de ville løse sin del av oppgaven. Det har vært veldig morsomt for meg som lærer å være en slags "flue på veggen" å se hvordan de organiserer seg og kommuniserer i nettverket.

Uansett, i morgen går vi igang med det konkrete arbeidet i wikien, og om noen har lyst å være "flue på veggen" kan dere se wikien vår HER.

"Det mest stabile i vår tid er endring"

2009-03-16T12:47:00.001+01:00

Image by hbusinessn via Flickr

Skolen blir hele tiden påvirket av samfunnet rundt, gjennom nye krav fra skolepolitiske myndigheter, lokale tilleggskrav og gjennom nye trender i samfunnsutviklingen. Dette krever endrings, og læringsvilje (og kompetanse) i skolene. Med tanke på at det er de enkelte skolene som er ansvarlige for opplæringen av kommende generasjoner ville det være naturlig å tro at skolen gikk foran som en rollemodell på bruk av ny teknologi - tross alt er vi ansvarlige for å gi våre kunder, elevene, evner og ferdigheter som gjør dem til selvstendige individer som mestrer det moderne samfunnet. Derfor er jeg til tider bekymret for mangelen på tempo på endringene i skolen, med tanke på hvor fort utviklingen går så blir jo skolen bare hengende mer og mer etter. Og allikevel så hører jeg ofte at endringene skjer for raskt i skolen, vi må bremse og ta tida til hjelp... Litt haren og skilpadden tankegang eller?? Tror vi at selv om vi tar det med ro, så beveger vi oss tross alt fremover og før eller senere når vi målet? Problemet med en slik tankegang er jo at vi ikke innser at "målstreken" hele tiden flytter seg........

We must change the question - "How intelligent are you" to "How are you intelligent?"

2009-03-15T18:08:00.001+01:00

Image by FlandersDC via Flickr

Ken Robinson sitt TED foredrag om kreativitet er blant mine favoritter. Det han sier om hvordan samfunnet vektlegger ulike ferdigheter og kompetanser ulikt er en tankevekker. Det å være flink til å tegne eller danse er ikke like verdifullt som det å være flink til å regne eller skrive. Jo høgere opp i utdanningssystemet du kommer jo mindre tid er det til de "mindre verdifulle" fagene.

Første året jeg arbeidet på videregående møtte jeg en elev som var veldig flink til å tegne. Han strevde derimot mer med å skrive lengre tekster. Så istedet for å skrive en tekst om britisk historie, lot jeg ham tegne britisk historie. Resultatet ble en engasjert elev som ved hjelp fra flere ulike kilder plukket frem detaljer fra alle de viktigste hendingene i britisk historie og skildret dem i en flott tegning på over 2 meter. og han lærte mye mer om dette emnet enn han ville gjort om han måtte skrive oppgaven. Utfordringen oppstår når dette skal vurderes. Som faglærer med akademisk bakgrunn, har jeg forutsetninger for å kunne uttale meg om kvaliteten på skriftlig arbeid levert av elevene mine, men jeg er ikke like kompetent til å vurdere andre uttrykksformer. Dermed ble vurderingen mest basert på "synsing" og subjektive meninger. I tillegg var jeg bekymret for at eleven ikke skulle få nok trening i det skriftlige arbeidet. Tross alt kunne han jo bli trukket ut til skriftlig eksamen, og jeg tror ikke sensor ville verdsatt å få en besvarelse i form av en tegning så jeg lot ham ikke tegne flere oppgaver rett og slett av frykt for eksamen. Et av spørsmålene mine blir da om vi i skolen er for opptatt av vurdering og eksamen? Som lærer er min primære oppgave å legge til rette for læring. Vurdering er mindre viktig. Jeg mener forsåvidt ikke at vurdering ikke er viktig, men bare mindre viktig enn læring, og bør derfor ikke ha større innvirkning på arbeidsmåter og metoder enn læring. eller??

One technology doesn't replace another, it complements.

2009-03-14T14:25:00.000+01:00

Stephen Fry (via last.fm)

Tidlig på 90-tallet bodde jeg en periode i England. Et av de mest populære programmene på tv da var "A bit of Fry and Laurie" et underholdningsprogram satt sammen av små sketcher. Det var derfor litt morsomt når jeg kom over Stephen Fry på twitter. Jeg har fulgt ham i noen uker nå, og tittelen på dette innlegget er en av hans tweets. I forelngelsen av dette sier han: "I collect books. Have done for years. I will no more throw out "real" books cos I have a Kindle than I'll jettison pens cos I have a Mac. Books are no more threatened by Kindle than stairs by elevators".

I et interview med BBC "Stephen Fry: The Internet and Me" forteller han hvorfor han synes internet er en vidunderlig ting. Blant annet bruker han Twitter istedet for pressekontakter. Skjer det noe nytt i karrieren hans, sender han bare en tweet. Med over 100 000 personer som følger ham på twitter, så vil det han poster der spre seg relativt fort:-)

The Lost Generation..

2009-03-13T08:52:00.001+01:00

Blogs, wikis and podcasts

2009-03-10T20:43:00.005+01:00

I dag leste jeg Will Richardsons bok "Blogs, wikis, podcasts and other powerful webtools for the classroom". Boka inneholder mange gode eksempler på bruk av bl.a. blog, wiki, rss og podcasting i undervisningen, og er av den grunn alene verdt å lese.

I tillegg tar Richardson opp noen viktige spørsmål i forhold til de utfordringene vi i skolen møter nå. Elevene våre har nå muligheten til å nå et publikum langt utenfor klasserommets fire vegger? De skal ikke lenger "bare" lære å lese og skrive, men også å redigere, samarbeide og publisere. Vi har også mulighet til å bringe primærkilder rett inn i klasserommet slik som i eksemplet Richardson viser til der elevene blogget sammen med forfatteren Sue Monk Kid i forbindelse med et leseprosjekt.

Hvordan endrer disse verktøyene læring og undervisning? Og hvordan skal vi utnytte alle de mulighetene disse verktøyene gir oss?

Selv om mange har tatt i bruk mye av disse verktøyene i undervisningen allerede er det langt igjen og mye som må gjøres. Stort sett har de fleste av oss "digitalisert" det vi gjorde på papir tidligere. Teknologien har i liten grad endret hvordan vi ser på undervisning og læring, og hva vi underviser.

Jeg tror at vi befinner oss midt i en prosess hvor vi ikke helt våger å gi slipp på det gamle fordi vi ikke helt mestrer det nye. Jeg tror også at vi som lærere må erfare nytten av læring med disse nye verktøyene før vi klarer å se potensialet for læring som ligger i dem. Av den grunn alene bør flest mulig lærere prøve å blogge, samarbeide om en wiki eller delta i nettverk som Del og Bruk. Gjennom å selv kommunisere og samarbeide med andre på slike arenaer, ser en lettere muligheten for å skape gode læringsmuligheter for elevene ved hjelp av de samme verktøyene.

I et forum på d&b ble det diskutert antall medlemmer vs antall lærere i Norge. Tror det ble konstantert at ca 5 promille av alle lærere er medlemmer. Jeg synes det er trist at flere ikke deltar av den enkle grunn at dette nettverket åpner en mulighet for lærere å erfare potensialet for læring som ligger her. Selv om jeg har snakket om og lagt ut lenker til nettverket på de arenaene kollegaene mine befinner seg på er vi "bare" 3 fra min skole som er medlemmer. Jeg har derfor bedt om å få litt av fellestiden for å presentere nettverket for alle - så får vi se om det kan hjelpe på....

NING i skolen

2009-03-06T21:01:00.006+01:00

Image by Brandy Shaul via Flickr

Jeg lot meg inspirere av det nye Del og Bruk nettverket, og har opprettet et Ning nettverk for bruk sammen med elevene mine. Om et par uker skal 3 klasser på VG1 studiespesialiserende igang med et stort prosjekt sammen med alle 10.klassingene på ungdomsskolen. Planen er at de skal bruke nettverket som arena for planlegging av prosjektet, og så skal vi arbeide sammen i to hele dager i uke 12.

Tidligere denne uken meldte VG1 elevene seg inn i nettverket og prosjektlederne opprettet grupper. I dag var jeg ned på ungdomsskolen og presenterte nettverket for elevene der og sørget for at alle fikk registrert seg.

Nå er det over 100 elever registrert på nettverket, og det har vært aktivitet i nettverket i hele ettermiddag og kveld. Det skal bli spennede å se hvordan dette kommer til å fungere, og om vi kommer til å klare å holde oppe aktiviteten i nettverket vårt.

If I have seen a little further it is by standing on the shoulders of Giants.

2009-02-28T08:07:00.005+01:00

Image via Wikipedia

Overskriften er et sitat av Isaac Newton. Han skrev det i et brev til en kollega hvor han ydmykt hevdet at hans suksess i vitenskapen skyldtes at han hadde kunnet bygge videre på det andre hadde gjort før ham. Det har vært mye fokus på deling i det siste og det nye nettverket Del og Bruk. En av utfordringene det har vært snakket litt om (fikk ikke med meg hvem som blogget om det...) er om deltagerne er villige til å dele undervisningsoppleggene sine i den tilhørende D&B wikien. En av utfordringene som ble nevnt var at vi kanskje ikke ville publisere oppleggene våre fordi vi var usikre på om de var gode nok. Vel, kanskje nettopp det er en av de beste grunnene til å faktisk dele opplegget med andre i en wiki. Da vil du kunne få drahjelp fra andre til å gjøre det enda bedre. Vi må ikke glemme at det er jo faktisk dette vi ber elevene våre gjøre hele tiden. De må levere fra seg arbeidet sitt slik at for å få veiledning og hjelp til å bli enda bedre. Er vi som lærere ferdig utlært, eller er vi fremdeles under opplæring?

En annen utfordring som ble nevnt i forhold til å dele undervisningsoppleggene sine var dette med at det ligger som regel en del arbeid bak et opplegg, og så skal vi liksom gi dette ifra oss uten å få noe igjen? Ja, det skal vi faktisk. De fleste undervisningsopplegg oppstår ikke i et vakuum. De fleste av oss ser jo (som Newton) på hva andre har gjort før oss, og bygger videre på det. Vi blir inspirert av kollegaer og tidligere lærere. Vi ser på hva som rører seg på skoler andre steder i landet og ellers i verden. Egentlig så står vi allerede "on the shoulders of giants" så hvorfor ikke la andre bygge videre på våre erfaringer?

Digitale Skiller

2009-02-23T09:00:00.001+01:00

Image by xdxd_vs_xdxd via Flickr

For en tid tilbake leste jeg et bloginnlegg som gjorde inntrykk på meg.

I "The New Digital Divide" skriver Chris Betcher om de digitale skillene mellom lærerne som er "connected, networked and wired", og de som ikke er det. I dette innlegget uttrykker han bekymring for det økende gapet mellom de lærerne som er tilstede på nett og deltar i nettverk gjennom blogg, wiki og twitter m.m. og de som ikke er tilstede. Utfordringen er, ifølge Betcher, at de som ikke er tilstede ikke er klar over at de digitale skillene blir stadig større.

Ser man på det nyopprettede D&B nettverket, så bekrefter dette en del av det som skrives i dette blogg innlegget. Nå er nettverket snart oppe i 200 medlemmer, men inntrykket mitt er at de fleste har deltatt i "mini-nettverk" med hverandre allerede. Jeg kikket gjennom medlemslisten, og har ihvertfall lest og kommentert i bloggene til rundt 10% av medlemmene og følger kanskje 5% på twitter. D&B har på en måte samlet alle disse "Mini-nettverkene" i ett større nettverk. Som Betcher sier;

"These people are finding each other and forming alliances. They are conversing and sharing with each other. Their networks are amplifying their voices, and allowing them to connect in ways that their less connected colleagues don’t really understand, and through this connected amplification, they are starting to have a real voice. "

For at det digitale gapet ikke skal bli for stort er det viktig at også de lærerne som ikke blogger og twittrer også blir trukket inn i slike nettverk som D&B - slik at de også kan følge med på og delta i diskusjonene rundt IKT i skolen.

Jeg vs vi i skolen

2009-02-05T16:27:00.012+01:00

Image by Gaetan Lee via Flickr

På tirsdag hadde jeg time i den ene engelskklassen min, og vi er i gang med et leseprosjekt der alle elevene skal lese en selvvalgt roman, og lage en webside der de presenterer denne. En del av oppgavene er allerede unnagjort, bøkene er lest, og skrivingen av en del av tekstene er allerede underveis. Derfor tenkte jeg at det var på tide å snakke litt med elevene om oppsett og struktur på websider. Jeg spurte dem om de hadde noen ideer for hvordan de skulle merke de ulike sidene i besvarelsen sin slik at det ble enkelt og for leseren å finne frem til den informasjonen han/hun var ute etter. Etter litt betekningstid var det en svarte at han hadde en ide, men den hadde han ikke lyst til å dele med de andre i klassen fordi da kunne de "stjele" den.

Med tanke på at vi er (etter mitt hode ihvertfall) i ferd med å prøve å få til en endring fra "jeg" til "vi"i skolen i forhold til åpenhet, deling og samarbeid, så er det mange slike holdninger og tanker som vi må arbeide med. Skolen har lenge lagt opp til konkurranse mellom elever og rangering av elever (som lærere er vel ikke intensjon vår først og fremst å bruke karakterer for å sette i gang konkurranse og rangering, men elevene våre gjør det), og dette har selvsagt ført til et sterkt fokus på individet og individuelt arbeid. Vi har jo hatt gruppearbeid i skolen i mange år, og det har alltid vært en utfordring å evaluere. Skal gruppen ha en felleskarakter ut ifra sluttprodukt? Skal det være en individuell karakter som tar hensyn til innsats og initiativ bl.a. underveis i arbeidet? Skal sluttproduktet deles opp i individuelle deler etter hva som er gjort av hvem og evalueres individuelt?

Jeg driver for tiden og leser (skriver sammendrag av) en artikkel av Andreas Lund "Wiki i klasserommet: Individuelle og kollektive praksiser". Veldig kort fortalt så skriver han at selv om vi bruker kollektive værktøy i undervisningen (wiki), så fører ikke dette alene til kollektiv aktivitet. Selv om elevene får i oppgave å produsere en wiki sammen, så blir ofte resultatet en samling av individuelle tekster med liten/ingen forbindelse med hverandre. I artikkelen hevder han at skolen står overfor et skifte i epistemologisk posisjon - fra individuelle karakterer og eksamener mot mer kollektive ordninger.

Hvordan vi skal klarer å skape holdninger og arbeidsmåter som går mer på hva kan vi som gruppe/klasse/skole o.s.v får til i fellesskap er en utfordring. Dette vil slik jeg ser det få ringvirkninger som omfatter arbeidsmåter, undervisningsmetoder, vurderingsformer og evt eksamen.

Erfaringsutveksling

2009-01-29T21:53:00.002+01:00

I dag har jeg deltatt på it's learning kurs i Stavanger, og jeg må innrømme at jeg ble mer positiv til it's learning etter å ha fått hørt hvilke planer de har fremover. Et av problemene med it's learning synes jeg har vært at det er så lukket og ikke har tilrettelagt nok for deling, men det skal visstnok endres.

It's learning kommer med en ny delingsmodul som gjør det enklere for lærere å dele opplegg og annet innhold på tvers av fylkesgrenser og skoleslag. Dette synes jeg høres spennende ut om vi klare å utnytte dette potensialet.

I tillegg kommer det en ny vurderingsdel, som vil være mer anvendelig og mer i tråd med ny vurderingsforskrift. Det vil også bli bedre i forhold til skole-hjem samarbeid i og med at foreldre vil kunne få tilgang til relevant informasjon om eleven.

Som om ikke dette var nok, kommer også mange web apps til å bli tilgjengelig for integrert bruk i it's learning. Forhåpentligvis slipper vi å vente altfor lenge på disse tingene........

Find it, use it, share it.......

2009-01-28T19:43:00.005+01:00

I dag skulle jeg presentere noen av de inntrykkene jeg fikk med meg fra Bett show for kollegaene mine. Det var egentlig mye vanskeligere enn en skulle tro. Hva skulle en prioritere å fortelle om, hva kunne være interessant for de andre å få høre om? Vi var fire fra vår skole som var på messen, og alle hadde noen favoritt ting de hadde lyst å si noe om. Til slutt ble vi enige om at vi kunne fortelle om de tingene vi selv syntes mest om....

Tor J hadde kikket på smart synchroneyes - programvare som gjør at læreren kan koble seg til alle pc'ene i klasserommet og veilede, samarbeide med og overvåke elevens arbeid på pc'en. Det er en del ting jeg liker med slik programvare, men jeg er også litt skeptisk... Jeg er kanskje litt pessismistisk, men lurer på om det da blir litt for enkelt for lærerne å bare blokkere internett og andre applikasjoner som kunne være spennede å arbeide med fordi det er enklere enn å ta seg tid til å se om den kompetansen og de ferdighetene elevene har kan brukes/utnyttes i skolesammenheng.

Ellers så hadde jeg gledet meg til å få prøve smartbord på Bett, så jeg valgte å si noe om denne teknologien. Det kjekke med dette er at de som arbeider rundt bordet er nødt til å samarbeide og kommunisere for å løse oppgaver - men dette er ett produkt beregnet på småskoleelever....

I tillegg viste jeg noen bilder av en skoleklasse som prøvde ut et responssystem - activeexpression - på bett. Dette synes jeg er interessant og en måte å få hele klassen involvert i diskusjoner og undersøkelser. Så dette er definitivt noe jeg vil kikke nærmere på (noen som har erfaringer med dette?).

Men, etter å ha brukt to dager på å kikke på ulik programvare og utstyr, brukte jeg den siste dagen i London til å hente informasjon og snakke med bl.a. de fra Becta, QCA, The N ational Education Network og the department for children, schools and families. Fra den siste her - dcsf - tok jeg med meg to små kort. På det ene kortet står det "what works well", og adressen til nettstedet. Her oppfordres skoler og lærere til å dele informasjon om undervisningsopplegg og ressurser slik at andre kan dra nytte av det. På det andre kortet står det "find it, use it, share it" - m.a.o oppfordres lærerne/skolene til å finne gode ressurser, bruke dem, og dele disse erfaringene med hverandre. Jeg må si at jeg er litt spent på hva vi får til av slike tiltak her i norge. Tenk om vi kunne fått en felles portal der lærere fra hele landet kunne bidra med sine ideer, ressurser og undervisningsopplegg.....

Venter i spenning på hva som kommer fra NDLA både lag 1 og lag 2.......

Bett show

2009-01-15T18:23:00.004+01:00

Nå har vi ruslet rundt på BETT show i to dager, og det er mye spennende å få med seg. Utfordringen er å sortere alle intrykkene. Vi har kikket programvare og utstyr, og fått mye informasjon.

Ønskelista er lang - active expression fra promethean står høyt på lista, men er foreløpig ikke ute i norsk versjon.

Men, i kveld er det musikal som står på programmet, så får jeg tenke mer på BETT igjen i morgen...

Nytt år - nye muligheter

2009-01-04T16:37:00.002+01:00

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe i bloggen min, så det er jammen på tide at jeg gir livstegn fra meg igjen. Desember ble en svært travel måned med eksamener og styr, men nå er jeg uthvilt og klar for nye utfordringer.

Det første som skjer nå i januar er at jeg reiser til London med noen kollegaer for å se på BETT messen. Gleder meg masse. Var der i fjor også, men det er så mye å se og få med seg at jeg ikke har noe imot å få reise igjen.

Jeg fortsetter også med masterstudiene i IKT. Venter fremdeles på resultatene fra eksamen jeg tok i desember, men regner med at det har gått greit.

Ellers så er det jo bare å komme i gang med ny termin på skolen - det er mye som skal skje i løpet av våren.

GoAnimate

2008-11-24T18:11:00.004+01:00

Nå har noen av elevene mine brukt GoAnimate i noen timer. Oppgaven de fikk:"Use GoAnimate and make a short animation (no longer than 2 mins) on one of the suggested topics below. You may work individually or in pairs". Emnene de fikk velge mellom var alle relatert til "Life in the Victorian Period"

1. Jack and George have been sold as apprentices to Bill the Chimney Sweep.

2. Fred has just lost his job and has to take his family to a local workhouse.

3. Oliver is a young boy who survives by pick pocketing. Unfortunately one day he is caught.

4. Will and his cousin Bill are two young boys working in a mine. One day there is a terrible accident?

5. Tom and Mary have 4 children. The family is very poor so all the family members have to work.

Resultatet ble slik:

...og slik...

Mine erfaringer med dette verktøyet er at elevene likte godt å bruke det. Når det gjelder læringsutbytte i forhold til mål i læreplanen for engelsk er det nok litt variasjon. Det var interessant å lytte til diskusjonene mellom elevene mens arbeidet pågikk. De var engasjerte og plukket emnet de hadde valgt fra hverandre og tenkte ut "scener" de skulle lage. Hvem skal være med i de ulike scenene, hva skal personene si og gjøre osv.... Dette verktøyet kommer vi nok til å bruke igjen i fremtiden.

Læringsnettverk

2008-11-16T13:46:00.006+01:00

Image by Rodrigo Vera via Flickr

For tiden holder jeg på å utarbeide et utkast til en IKT plan for skolen min, og i forbindelse med dette arbeidet har jeg omtrent bodd på internett. Jeg er på utkikk etter gode ideer og litt ”drahjelp” og har utforsket mange ulike læreplaner, forskrifter, dokumenter, blogger, skolesider, diskusjonsforum og alt mulig som kunne tenkes å være nyttig for meg i denne prosessen. Jeg har både tenkt og lært mye mens jeg har holdt på med dette.

Det som slår meg (jeg er litt i det reflekterende hjørnet i dag) med dette arbeidet er hvor nyttig det har vært for meg å ha noen ”holdepunkter” ute på nett som kan hjelpe meg å navigere blant all informasjonen. Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener; For et par uker siden startet vi et arbeid på skolen min der vi skulle plukke ut noen gode læringsressurser, gi en kort beskrivelse av dem (hva, hvordan og hvorfor) og samle dem i et felles rom i LMS’en vår. Noen av kollegaene mine syntes det var forferdelig vanskelig å finne gode ressurser og lurte på hvordan jeg gjorde det. Hvordan gjør jeg det? Vel, jeg blogger og leser andre sine blogger. I løpet av de siste ukene har jeg takket være ulike blogger funnet og tatt i bruk mye nytt. Ann S Michaelsen er engelsklærer ved Sandvika VGS. Hun blogger med elevene sine, og har laget og publisert vurderingskriterier for både blogginnlegg og dikt. I tillegg har hun lagt ut en lenke til en god nettressurs som omhandler amerikansk historie som jeg vil bruke når mine elever skal arbeide med dette etter jul. På bloggen til Ann er det en lenke til bloggen til Ingunn Kjøl Wiig som også jobber på Sandvika. Der fant jeg et innlegg om et nytt presentasjonsprogram, sliderocket, som jeg tok i bruk umiddelbart. Artig! På Ingunn sin side er det en lenke til Leif Harboe sin blogg , hvor han har lagt ut noen elevarbeid laget i GoAnimate. Kjempemorsomt og lett å bruke. Dette skal elevene mine få bruke på onsdag når de skal lage fortellinger om den viktorianske perioden i britisk historie. Jeg kunne fortsatt slik i det uendelige…

Men, hvorfor blogger jeg? Jeg kunne jo fått med meg alt dette uten at jeg trengte å ha en egen blogg? Vel, hvis ikke jeg blogger er jeg mer en ”propp” i systemet. De gode ideene stopper opp hos meg, og jeg er ikke med og sprer ideene videre. Ved å delta med blogg (og kommentarer i andres blogger) er man med på å videreformidle gode ideer (og kanskje etter hvert komme med noen gode ideer selv). Jeg tipset en kollega, som nettopp har opprettet egen blogg om SlideRocket, og la ut en GoAnimate tegnefilm på Ning nettverket som jeg tester ut sammen med en kollega. Nettressursen om Amerikansk historie la jeg inn som anbefalt ressurs i LMS’en på skolen vår.

Kollegaveiledning, samarbeid og deling foregår ikke (bare) internt på skolen, men (også) ute på nett. Det er mye nyttig å hente i bloggene til andre, og for å vende tilbake til det med holdepunkter – vi trenger alle andre som kan veilede og tipse oss om nye ting, slik at vi selv blir i stand til å veilede og tipse andre.

...og om du vil lese hva andre sier om deling, samarbeid og blogging;

Ingunn Kjøl Wiig - Nettverksdanning

Arne Krokan - 3 måter web20 endrer utdanning og læring på

The conceptual age

2008-11-15T23:40:00.001+01:00

Kom over denne videoen på bloggen "Tanker".

Hvem ser deg?

2008-11-15T09:10:00.014+01:00

Image by Daniel F. Pigatto via FlickrI det siste har fulgt litt med på wikispacen vi lagde på VG1 i fjor for å undersøke om det var noe aktivitet der ennå. Det viser seg at vi har fra 50 -100 treff der hver dag. Undersøkte også litt hvorfor vi fremdeles fikk såpass mye treff (vi har tross alt ikke publisert noe der siden juni), og fant flere nettsteder som linker til wiki'en vår.

På Marian University (USA) har lærere som holder på med etterutdanning/kursing innen IKT brukt wiki'en som et eksempel i en arbeidsoppgave, og de skriver følgende;

"The teacher that created this wiki acts as a facilitator - providing opportunities for the students to use that information to create their own projects.

I was amazed at the work of the students, these students obviously have experience with technology!

"There is not clear evidence to say that the students learned more about the English language because it was presented on a wikispace as opposed to paper, but I can definitely see the benefit for the teacher by using a wikispace. This is such an easy way for a teacher to have access to student work at all times, and by the same token, all of the students can see the work of their peers and learn from great examples."
(http://wikitechie.wikispaces.com/WikiArchive)

Når vi startet denne wiki'en i fjor høst var et av hovedmålene mine at vi skulle "dele". Jeg ønsket at elevene skulle dele oppgavene sine med hverandre og evt. foreldre. I stedet for å levere inn oppgaver på it's learning hvor ingen andre enn lærer og den enkelte elev kan se arbeidet, publiserte vi heller alt i en Wiki. Og, selv om klassen er ferdig med publiseringsdelen av arbeidet er det mange som fremdeles drar nytte av det produktet de lagde.

I tillegg er det jo veldig moro at det som elevene på en liten skole i ei lita bygd på Vestlandet lagde, nå brukes av folk i helt andre verdensdeler. Hvem skulle trodd det....

p.s. Sendte melding til elevene som lagde wiki'en og fortalte dem om dette - de syntes det var "tøft" :-)

Almost everyone resists revolution - the status quo is just too comfortable…

2008-11-07T08:46:00.005+01:00

Det er stadig nye konferanser og kurs om IKT i læring både her hjemme, og ellers i verden. Selvsagt kan man ikke delta på alt, men noe av det som er spennende med å lese andre sine blogger, er jo at man kan følge med på det som skjer på noen av disse samlingene.

I dag leste jeg i bloggen til Colin Warren, Learner Bytes, som er på Learning Technologies 2008 i Queensland Australia. Han forteller om noen av sine inntrykk så langt, bl.a. hvordan lærings teknologi kan revolusjonere utdanning. Han lister dette opp i 7 punkter hvor han bl.a. sier at vi må utvide klasserommets horisonter og gjøre det mulig for elever å engasjere seg i nye læringsmiljøer, og la elever engasjere seg i læring gjennom sosiale nettverk. Han mener også at vi må bevege oss mer bort fra de tradisjonelle tavle-og foredragsmetodene, og slutte å forlange at elevene "logger av" når de går inn i et klasserom. I tillegg må vi slutte å fokusere så mye på hvordan vi bruker teknologien og heller stille spørsmål om hvorfor og i hvilke situasjoner bruker vi teknologien. Vi må også sørge for at lærerne har kompetanse til å stille disse spørsmålene gjennom vedvarende kompetanseheving.

Men, den største utfordringen er kanskje det at for å få til dette må flere være enige om at ting må endres. Doug Belshaw skriver i blogginnleget "The Vortex of Uncompetence" at endring i skolen/undervisningen må skje som en sakte evolusjon, ikke en revolusjon.

life after death powerpoint

2008-11-05T23:54:00.001+01:00

Digitale fotspor

2008-11-02T21:59:00.012+01:00

Hvilke spor legger vi igjen på internet, og hvor viktig er det å være bevisst hva vi publiserer om oss selv på net? Hva med elevene våre? Om du googler meg vil du finne informasjon som går kanskje en fem-seks år tilbake i tid. Googler du mine 16-17 år gamle elever vil du finne informasjon om dem fra de var rundt åtte-ni år gamle. Hvordan vil det da være for dem å bli googlet om ti år? Om 20 år? Vil vi da få en oversikt over hele livsløpet deres? Og hvordan kommer det til å se ut? I artikkelen Footprints in the Digital Age skriver Wes Richardson bl.a. om hvordan vi til nå har overlatt ansvaret for denne publiseringen til de unge, uten å gi de opplæring, retningslinjer og råd. Han sammenligner det med å kjøre buss der de unge er i førersetet, uten å vite hvordan de skal styre, og de voksne er bak i bussen og klamrer seg fast så godt de kan. Som lærere, mener han, har vi et ansvar for å hjelpe elevene våre til å bli "googled well".

På vei mot kvalitetsskolen?

2008-11-02T08:28:00.005+01:00

Image by Kroks Corner via FlickrLeser for øyeblikket Svein Rognaldsens bok om skoleutvikling - skolen som lærende organisasjon og skolelederne som pedagogiske ledere. Jeg må innrømme at jeg synes boka er vanskelig, og det er kanskje ikke så rart om vi føler litt avmakt med tanke på hvor mange utfordringer vi må takle for å få til endring i skolen. Men, han sier også at i alt utviklingsarbeid må en stille noen grunnleggende spørsmål

Hva holder dere egentlig på med? Bidrar dette til at dere kommer nærmere målsettingen om høy kvalitet både når det gjelder prosses (læring og undervisningsarbeid) og produkt (læringsresultat)? Er det noen som har gjort ting smartere enn dere og som lykkes bedre i forhold til de kvalitetskriteriene som gjelder for virksomheten? Er det lurt å fortsette som dere gjør? Hva kan dere gjøre for å heve kvaliteten?

Dette er vanskelige spørsmål, særlig fordi det er vanskelig å definere begreper som høy kvalitet. Det som blir avgjørende for at skolen skal lykkes med utviklingsarbeid er om vi kan bli enige om, og ha en felles forståelse for hva høy kvalitet er for noe. Og da har vi et godt utgangspunkt for å stille de grunnleggende spørsmålene.

Refleksjonsdag

2008-11-01T09:08:00.007+01:00

Image by circulating via FlickrPå torsdag hadde vi kursdag – eller kanksje var det mer en refleksjonsdag - på skolen, og alle fikk anledning til å tenke igjennom sin egen bruk av digitale læringsressurser. Det ble en bra dag, hvor vi fikk tenkt og satt noen ord på hvordan vi bruker ulike digitale verktøy og digitale læringsressurser. For min egen del verdsetter jeg å få tid til å evaluere og reflektere rundt dette. Det å reflektere rundt hvorfor en velger å bruke den ene ressursen framfor den andre når de gjør omtrent det samme. Hvor bevisste er vi egentlig i disse valgene?

En annen utfordring vi har er rett og slett mengden av verktøy og ressurser. Blogg, wiki, twitter, bokmerkedeling, fildeling, bildedeling, slideshowdeling m.m. – hvordan skal man håndtere alt dette uten å bli helt overveldet? Bare det å huske påloggingsinformasjonen er ofte en utfordring.

I bloggen E-Learning Journeys blir det gitt noen gode og enkle råd til hvordan man kan håndtere noe av dette:

Don't 'fear' the multitude of online membership opportunities. Embrace them as being part of what you do as an online, connected educator.
Share your new found online resources with friends/colleagues so that together you may interact and decide if the tool etc is worth using or not. It is easier to evaluate if others can join the conversation.

Disse to punktene er for meg kjernen i innlegget. Vi må delta. Vi kan ikke melde oss ut eller sette oss ned og si at nok er nok. Vi må utforske og eksperimentere med ulike verktøy. I tillegg må vi dele. Å dele med andre gir større muligheter til å utforske, evaluere og diskutere ulike digitale verktøy og ressurser.

Pedagogisk bruk av IKT i undervisningen = sammensatt utfordring

2008-10-27T09:12:00.017+01:00

I bladet Utdanning diskuteres det på nytt hvorvidt lærere bør eller ikke bør bidra med innhold til NDLA (Utdanningsforbundet og Ndla nok en gang). Jeg har ikke tenkt å melde meg inn i denne diskusjonen i denne omgangen, men i artikkelen kommer det fram noen poeng som er viktig å reflektere over i forhold til pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Bl.a. nevnes det at;

Fokus i stor grad har vært på verktøy og teknologi og ikke på innholdet i teknologien.
Lærere mangler gode oversikter over hva som fins av gode digitale læremidler.
Vi har for liten empiri om didaktisk erfaring med bruk av digitale læremidler.
De digitale læremidlene har sin egen logikk som må omsettes i praksis.

I arbeidet med å samle tankene mine om hva pedagogisk bruk av IKT i undervisningen egentlig er kom jeg over Mishra og Koehler sin teori om TCPK, Technology, content, pedagogy knowledge (illustrert i bildet under)

I inndelingen de bruker opererer de med tre hovedområder (tekologi, innhold og pedagogikk). Det spennede her er jo å se på overlappingene. Vi kan bruke teknologi til å formidle innhold på ulike måter - uten å reflektere over pedagogikken. Det vil si at vi litt ukritisk tar i bruk ulike læringsressurser f.eks. uten å reflektere over hvilken pedagogikk som ligger bak selve ressursen og om denne pedagogikken er tilpasset lærings- og undervisningssituasjonen. På den andre siden kan vi bruke ulike teknologiske verktøy, med et bevisst fokus på pedagogiske strategier og teorier - men det mangler faglig innhold.

TCPK (Teknologi, innhold pedagogikk kunnskap) derimot er en kunnskap som er noe annet enn de individuelle delene. Det handler ikke om fagkompetanse, teknologisk kompetanse eller pedagogisk kompetanse, men om en gjennomtenkt og reflektert sammenveving av alle tre, og det er dette som ligger til grunn for en pedagogisk bruk av IKT i undervisningen.

Slik jeg forstår poengene i artikkelen er det nettopp dette som etterlyses

Digital kompetanse

2008-10-27T06:59:00.006+01:00

…Hvordan kan vi minske det teknologiske gapet mellom generasjonene homo zappiens og homo sapiens: de som hanskes lekende lett med alle nye former for informasjonsteknologi, og de som fortsatt tror at e-post er det ypperste verden har frambrakt på IT-fronten? (Forskning.no > homo zappiens.)

Denne første gruppen er blitt karakteriseres på flere forskjellige måter. Don T apscott (Tapscott, 1998) kaller dem for n-generasjonen, n for nettsamfunn, mens Marc Prensky (Prensky, 2001) kaller dem digital natives, i motsetning til digital immigrants og Wim Veen (Veen, 2006) kaller dem for homo zappiens.

Disse hevder at digitalt innfødte har ikke bare tilgang til teknologi, men at de også vet hvordan de skal utnytte den, og ikke minst hvordan de kan lære det de ikke behersker fra før. De hevder i tillegg at denne generasjonen lærer på en helt annen måte enn det vi gjør, og at vi derfor må tilpasse undervisningen til de nye læremåtene. Tapscott lister opp åtte områder der han ser endringer i hvordan N-Generasjonen lærer i forhold til hvordan vi andre lærer;

From linear to hypermedia learning

From instruction to construction and discovery

From teacher-centered to learner-centered education

From absorbing material to learning how to navigate and how to learn

From school to lifelong learning

From one-size-fits-all to customized learning

From learning as torture to learning as fun

From teacher as transmitter to teacher as facilitator (Tapscott, 1998)

KS IKT forum ser ut til å dele Tapscott sin oppfatning av endringer i måter å lære på, når de under forutsetninger og utfordringer i håndboka for digital kompetanse 2008-2012 skisserer mulige digitale trender (IKT og grunnopplæringen 2008 - 2012.)

En ny rapport fra the CIBER research team ved University College London går derimot imot den vanlige oppfatningen at de digitale innfødte er de mest kompetente nettbrukerne. Rapporten hevder at selv om den yngre generasjonen er fortrolige med bruk av pc og internet, så bruker de kun de mest grunnleggende søkeverktøy og besitter ikke de kritiske og analytiske ferdighetene til å vurdere den informasjonen som de finner på nettet (‘Google generation’ is a myth, says new research : JISC.)

I en studie av over 5 000 nettsamfunnsbrukere i Norge identifiserte Forsker Petter Bae Brandtzæg fem ulike brukertyper. De kaller han følgende: de sporadiske-brukerne, debatt-brukerne, sosialiseringsbrukerne, time-killerne og de aktive. - Den største gruppen av brukere var de så kalte "time-killers". Hovedgrunnen til å være der inne er for å slå i hjel tid. De bidro i svært liten grad til innholds produksjon. (Hårstad) .

I artikkelen “The ‘digital natives’ debate: A critical review of the evidence” viser forfatterne til flere undersøkelser bl.a. i USA og Australia som også viser at selv om elevene bruker den nye teknologien mye var det bare et mindretall (ca. 21%) som produserte eget innhold og multimedia for Internett. I tillegg fant forskerne ut at en betydelig andel av elevene hadde et lavere nivå av ferdigheter enn en kanskje kunne forventet av digitale innfødte.

(Bennett, Maton, & Kervin, 2008)

I enhver klasse vil det være enkelte elever med imponerende digitale ferdigheter og enkelte som ikke kan behandle datamaskiner i det hele tatt. Baltzersens deler begrepet digital kompetanse inn i fem komponenter. (IKT i utdanning/Digital kompetanse - wikibøker.) .

Hvis vi tar utgangspunkt i disse komponentene når vi studerer resultatene som kommer frem i de nevnte undersøkelsene, ser vi at de fleste elevene våre mangler en del ferdigheter. Mange kan ikke navigere etter informasjon på nett og de har ikke kompetanse til kildekritisk vurdering av informasjonen de finner på nett.(‘Google generation’ is a myth, says new research : JISC.) . I tillegg mangler flertallet digital dannelse i og med at de fleste ikke bidrar med innhold på nett. (Bennett et al., 2008; Hårstad)

Faren ved å bruke begreper som ”Digital Natives” og ”Homo Zappiens” er at de gir inntrykk av at alle i for eksempel en gitt aldersgruppe har samme ferdigheter, og at de er vi andre som må på best mulig måte prøve å lære oss noen av disse ferdighetene. I tillegg åpner dette for tanken om at vi som er immigranter ikke kan bidra til å øke kompetansen til de innfødte og dermed kan slike tanker om skiller legitimere at læreren inntar en passiv rolle i forhold til opplæring på dette området fordi de antar at de innfødt kan ”alt”.

I tillegg er det en fare for at de som er mindre interesserte og de med lavere kompetanse vil bli neglisjert, og at den potensielle virkningen av sosioøkonomiske og kulturelle faktorer vil bli oversett. Det kan være at det er like mye variasjoner innenfor den digitale innfødte generasjonen som mellom generasjoner.

(Dette er en del av en oppgave jeg leverte på IKT masterstudiet ved HSH)

Kvinne (43) «drepte» spill-ektemann - om spill på VG Nett

2008-10-24T18:27:00.002+02:00

Kvinne (43) «drepte» spill-ektemann - om spill på VG Nett
- VG Nett / Spill / Artikkel
  
  Kvinne (43) «drepte» spill-ektemann
  
  Av Sun Iren Bjørnås 24.10.2008 kl. 13:35 Kilde: VG NETT
  
  (VG Nett) Den japanske kvinnen trodde hun var lykkelig virtuelt gift. Da dataspill-ektemannen skilte seg fra henne, ble hun så rasende at hun «drepte» ham. Nå er kvinnen arrestert for hacking.

Posted from Diigo.

IKT evangelist eller??

2008-10-04T11:36:00.003+02:00

I bloggen "Dangerously Irrelevant" stiller Dr. Scott McLeod spørsmålet om vi som jobber for å fremme IKT i skolen er "engasjerte visjonærer" eller "arrogante bedrevitere"

clipped from www.dangerouslyirrelevant.org

Passionate, visionary leadership or self-righteous, messianic arrogance? I (we?) have some hard thinking to do…

Likheten mellom seg selv og andre evangelister lister han opp i fem punkter (kort oversatt og oppsummert)
1. Tro på den "rette" sannheten (i denne sammenheng at skoler må tilpasse seg den digitale verden NÅ)
2. Tro på at han har rett og vet hva som er best.
3. Tro på at andre bør lytte til ham.
4. Tro på at andre bør handle ut ifra hva han sier
5. Tro på at han vil få rett til slutt.

Er det flere enn meg som kjenner seg litt igjen i denne analogien? ..og hva gjør det oss i såfall til...arrogante bedrevitere eller engasjerte visjonære?

Jonathan Drori: Why we don't understand as much as we think

2008-10-01T10:00:00.001+02:00

more about "Jonathan Drori: Why we don't understa...", posted with vodpod

IKT og Grunnopplæring

2008-09-30T22:03:00.002+02:00

Image via Wikipedia

Spennende dokument fra KS der de drøfter utfordringene vi står over når det gjelder integrering av IKT i skolen fremover.

clipped from ksikt-forum.no

fra vekt på opplæring i bruk av IKT-verktøy
til vekt på pedagogisk bruk av IKT i fagene

fra dagens LMS (Learning
Management System)
til åpne læringsplattformer og mer bruk av weborienterte løsninger

fra ukritisk bruk av digitale verktøy til
utvikling av digital kompetanse og dannelse hvor nettvett og
personvern for både skoleledere, lærere, elever og foresatte står sentralt

fra elever som mottakere av informasjon til
aktive produsenter av digitalt innhold

Digitale verktøy utnyttes for lite i fagene: Selv
om tilgang til og bruk av digitale verktøy i grunnopplæringen er forbedret de siste årene, er det bare
et smalt spekter av anvendelsesområdene som utnyttes. Undersøkelser som ITU
Monitor viser at elevene i hovedsak bruker datamaskinene til tekstbehandling og
informasjonssøk, mens lærerne primært bruker dem som planleggingsverktøy.

Student Shortcomings - Anything but Masters of Technology

2008-09-16T06:41:00.004+02:00

clipped from www.openeducation.net

Today’s students are anything but masters of the technology universe. In fact the report casts major dispersions on the view that teens are better with technology than are older adults.

Gratis digitalt bibliotek

2008-09-11T11:21:00.002+02:00

Brewster Kahle ønsker å skape et gratis digitalt bibliotek. Visjonen er å få alt (bøker/audio/video) som noen gang er publisert tilgjengelig på nett. Stikord her er "Universal Access to all Knowledge".

20 min presentasjon

Skolens fremtid

2008-09-09T07:02:00.003+02:00

Image by just.K via Flickr Jeg sitter for tiden og funderer på hvordan skolen kommer til å bli. Hvor anderledes kommer ting til å være om to år, fem år eller ti år? Vil skolen være slik som den er nå, eller vil ting ha forandret seg. Hvordan vil ting i såfall ha endret? Hvordan er elevrollen? Hvordan er lærerrollen? Og hvilken rolle vil teknologien ha i disse endringene? Jeg bare lurer.....

Nr 2 - "Information Overload"

2008-09-07T16:06:00.009+02:00

Image via Wikipedia

Det at det har blitt så enkelt å bidra med innhold på nett fører til at mengden av informasjon tilgjengelig bare øker og øker. Går du inn på flickrvision kan du selv se hvor ofte bilder lastes opp og deles. Når man da i tillegg tenker på at flickr er bare ett av flere nettsteder hvor man kan dele bilder (facebook er vel faktisk den største på deling av bilder) kan man jo bare tenke seg hvor mange bilder som lastes opp og deles hver dag. På siden wikipediavision kan du se oppdateringer og endringer som gjøres i wikipedia. Statistikken viser og at under 1% av wikipedia brukerne bidrar med innhold. Tenk hvordan dette hadde sett ut om 10% av brukerne bidro?

Jeg husker hvor mye arbeid det var å finne informasjon før i tiden. Skulle du arbeide med en oppgave måtte du på biblioteket og lete i arkiv og hyller etter rette informasjonen. Nå drukner vi omtrent i informasjon, og arbeidet ligger i å sortere ut hvilken informasjon vi bør vie oppmerksomhet til. Web 2.0 er hovedårsaken til at informasjonsstrømmen øker så dramatisk, men web 2.0 kan også være løsningen på problemene som oppstår p.g.a dette. Vi har ikke lengre et passivt forhold til informasjonen på nett. Vi knytter koblinger til innhold som er relevant for oss selv og det vi holder på med. Vi kan tagge, lage bokmerker og hyperkoblinger, digge og mye mer. I tillegg, takket være web 2.0 teknologi, kan vi dele dette med andre, andre kan dele med oss.

Neste gang: Nr 3 - Deltagelse

A Portal to Media Literacy

2008-09-06T10:06:00.002+02:00

Har nettopp sett denne videoen av Michael Wesch, og den er vel verdt å få med seg. Jeg kom over denne i Ingunn Kjøl Wiig's blogg, tanketråder, vel verdt å lese hennes innlegg om videoen også.

Kunnskapsnett

2008-09-03T09:34:00.009+02:00

Vi snakker ofte om digital kompetanse og digitale ferdigheter som noe løsrevet fra andre ferdigheter, og klarer ikke alltid å se ting i en sammenheng.

Kjell Atle Halvorsen ved NTNU uttalte nylig i utdanningsnytt.no

I skolen sliter man fordi man har med seg de gamle forestillingene inn i ei ny tid, med nye læringsarenaer.

Nicholas Negroponte, mannen bak MIT media Labs og One Laptop Per Child har sagt.

"In fact one of the saddest but common conditions in elementary schools computer labs is the children are being trained to use word, excel and powerpoint. I consider that criminal, because children should be making things, communicating, exploring, sharing, not running office automation tools. "

Dette leder meg over til det jeg egentlig vil skrive om, nemlig at det nye internet (web 2.0 eller read/write internet) vil ha en revolusjonerende effekt på samfunnet vårt, og dette kommer til å endre vårt syn på læring, kunnskap og undervisning/utdanning. Det er flere grunner til at dette kommer til å skje, og jeg skal ta de for meg og forsøke å utdype hva jeg mener litt nærmere.

Nr. 1: Publisering
Internet er ikke lenger et sted der du bare søker etter og leser informasjon. Det er en arena hvor vi kan være kreative og omforme og tilpasse informajonen etter behov.

Denne lille video'en er tatt opp rett fra skjermen min. Jeg filmet fra innloggingssiden til blogger. Det den viser er alle nye innlegg som kommer i løpet av ca 30 sekunder. Det nye internet er to-veis. Vi kan alle være med å publisere, og terskelen for å delta blir lavere og lavere. Dette forandrer "hvorfor" innhold på nettet blir skapt. Alle kan nå opprette en blogg eller en wiki og publisere informasjon om det de ønsker. Du kan laste opp og dele video og bilder med familie og venner (eller hele verden om du ønsker det). Vi er medlemmer i ulike nettbaserte sosiale nettverk og bygger relasjoner "online"

Neste gang: Nr. 2 - Information overload

Moro med bilder

2008-09-02T05:10:00.003+02:00

Her er det et par nettsteder der en kan leke litt med bildene sine. Dumpr.net, FlickrToys og GlassGiant.

Mye spennende effekter man kan bruke.

Wikipedia

2008-08-30T05:00:00.005+02:00

I en artikkel i "Washington Post" fortelles det at i timene før McCain annoserte vise-president valget sitt ble det foretatt omfattende oppdateringer av Sarah Palin's wiki side. McCains wiki side ble også visstnok oppdatert samtidig. Det kan lønne seg å følge med på wikipedia om man vil ha informasjon tidlig.

clipped from www.washingtonpost.com

Wikipedia Edits Forecast Vice Presidential Picks

Just hours before McCain declared his veep choice of Alaska Gov. Sarah Palin, her Wiki page saw a flurry of activity, with editors adding details about her approval rating and husband's employment. Perhaps more tellingly, some of the same users editing her page were almost simultaneously updating McCain's Wiki entry, adding information dealing with accuracy, sources and footnotes to each.

Apropos

2008-08-29T22:12:00.003+02:00

Denne presentasjonen er verdt å se. Det er en presentasjon av fenomenet youtube, og rollen youtube spiller i det å skape nye former for relasjoner mellom mennesker. Varer nesten en time, men det er en tankevekker...

Kreativ 2008

2008-08-29T21:54:00.003+02:00

Image by adam is on flickr via Flickr Har nettopp sendt inn et bidrag til ITUs kreativitetspris 2008. Bestemte meg for å skrive noen ord om prosjektet vi jobbet med i engelsk forrige skoleår. Vi (elever og lærere) lagde en wiki sammen der alle var med og publiserte ulike typer tekster. Det fungerte bra, og vi prøver ut noe tilsvarende i år. For å se wiki'en vi lagde kan du klikke HER.

Uansett, idag fikk jeg tilbakemelding fra ITU om at de hadde mottatt bidraget mitt og at jeg var den FØRSTE som hadde sendt inn et bidrag, så uansett hvordan det går er jeg i allefall først til noe..lol.

Ny rekord for Facebook

2008-08-26T13:42:00.002+02:00

Image via Wikipedia

clipped from www.dinside.no

Ny Facebook-milepæl

Det sosiale nettverket har satt ny brukerrekord.

Hele 100 millioner personer er nå registrerte brukere, i følge Senior Plattform Manager i selskapet, Dave Morin. I 2006 nådde for øvrig også et annet sosialt nettverk, MySpace, samme antallet brukere.

Datakunnskaper

2008-08-25T11:26:00.001+02:00

clipped from www.vox.no

Nordmenn sliter med dataferdighetene

27 prosent av den norske befolkningen er ikke-brukere eller svake brukere av digitale verktøy. Mesteparten av disse har verken behov eller interesse for å bli bedre.

Bruk av pc avtar med alderen, men det er en myte at mangel på digitale ferdigheter bare gjelder eldre mennesker.

– Voksne som ikke bruker pc på jobb til daglig, er mest utsatt for mangel på digital kompetanse. Dette kan bety økt risiko for enkelte yrkesgrupper og for voksne som står utenfor arbeidslivet.

Nyttige nettressurser

2008-08-11T07:30:00.000+02:00

Lexipedia er en morsom og visuell synonymordbok som kan være til hjelp i engelsk undervisningen.

Simple wikipedia er en forenklet versjon av engelsk wikipedia for brukere som ikke har engelsk som morsmål.

Elev blogger

2008-08-10T16:51:00.001+02:00

I høst har jeg lyst å prøve å la elevene blogge som en del av undervisningen. Et av målene med dette er å forsøke å skape en dynamisk diskusjon rundt faget vi skal arbeide med. Ideelt sett deltar alle elevene aktiv både med egne innlegg og kommentarer på medelevers innlegg. Ut fra tidligere erfaringer med ulike web 2.0 verktøy (bl.a. Wikispace) vet jeg at dette ikke skjer av seg selv. Når man ellers ser hvor villige elever er til å publisere informasjon og kommentere på ulike arenaer som facebook, myspace, youtube o.l. må man jo stille spørsmål om hvordan man kan overføre noe av dette engasjementet til skole.

Den største forskjellen mellom det elever publiserer på nett på fritiden og i skolesammenheng er jo valgfriheten. På fritiden publiserer og kommenterer de det de selv ønsker. I skolesammenheng er det som regel læreren som bestemmer hva elevene skal skrive om og diskutere. Ofte blir de gitt oppgaver om emner de ikke føler de mestrer ennå, og de skal gjerne kommentere andres arbeid selv om de føler at de ikke har den nødvendige kompetansen til å kunne gjøre det.

Man kan jo selvsagt unngå dette problemet ved å si at skole er skole, og fritid er fritid, og at det ikke er nødvendig å sammenligne hvordan elever oppfører seg på nett på skole og fritid, men jeg lurer jo på hvor stor er forskjellen mellom den besvarelsen eleven leverer på wikispaces eller i en blogg og den besvarelsen eleven leverer på papir. Eller for å si det på en annen måte: lærer elevene mer eller bedre av å bruke web 2.0 verktøy?

For meg blir svaret på dette spørsmålet både ja og nei. Ved å publisere materialet sitt på nett får elevene en del erfaring i å bruke digitale verktøy. De kan lage sammensatte tekster og bruke bilder, video og lyd m.m. Men, selve det faglige utbyttet er ikke automatisk større. For at det faglige innholdet skal bli større må en del kriterier oppfylles. Elevene må øves opp til å være aktive både nåe det gjelder publisering av eget arbeid og lesing av medelevers arbeid. I tillegg må de få en hvis grad av frihet slik at de kan arbeide med og publisere om noe de føler de har en viss grad av kompetanse om.

Sosiale medier

2008-08-09T08:51:00.001+02:00

I Dagbladet i går fant jeg denne artiklen om sosiale medier.

clipped from www.dagbladet.no

Solis har forsøkt å tegne et «kart» over det stadig ekspanderende universet av sosiale nettjenester og det han kaller «kunsten å lytte, lære og dele», gjennom å tegne

Det mest spennende med prismet som Solis har laget er ikke hva som er inkludert eller eventuelt utelatt, men inndelingen i kategorier. Det gir en grei oversikt over hvor mange mulige måter man kan delta og bidra med innhold på nett.

IKT i læring: Mål for lærere.

2008-07-23T17:00:00.000+02:00

ISTE (International Society for Technology in Education) har publisert noe de kaller NETS på sidene sine. Nets står for National Educational Technology Standards og beskriver ulike mål for lærere og elever i arbeidet med å forbedre undervisning og læring.

clipped from www.iste.org

I de nye nets som er lagt ut fokuserer de mer på ferdigheter og ekspertise enn verktøy.

NETS for lærere 2008
NETS for elever 2007

FreeRice

2008-07-22T23:57:00.000+02:00

På nettstedet FreeRice kan du øve opp ordforrådet ditt i engelsk samtidig som du gjør en god gjerning. De gir nemlig 20 riskorn til fattige mennesker for hvert rette svar. Prøv det ut da vel..

Tid til overs?

2008-07-22T19:27:00.001+02:00

I februar i år ga Clay Shirky ut boka "Here Comes Everybody: The Power of Organizing Without Organizations".

Har ikke fått lest boka ennå, men den er definitivt høyt prioritert på leselista.

I forbindelse med boka si opprettet Clay Shirky også en blog slik at diskusjoner rundt det han tar opp i boka kan fortsette der, og det var i denne bloggen jeg kom over en presentasjon han holdt på en WEB 2.0 konferanse.

Noe av det som fanget interessen min var det han tar opp om tidsbruk.

clipped from www.shirky.com

Starting with the Second World War a whole series of things happened--rising GDP per capita, rising educational attainment, rising life expectancy and, critically, a rising number of people who were working five-day work weeks. For the first time, society forced onto an enormous number of its citizens the requirement to manage something they had never had to manage before--free time

And what did we do with that free time? Well, mostly we spent it watching TV.

And it's only now, as we're waking up from that collective bender, that we're starting to see the cognitive surplus as an asset rather than as a crisis. We're seeing things being designed to take advantage of that surplus, to deploy it in ways more engaging than just having a TV in everybody's basement

Det han sier her er at web 2.0 er en måte folk tar tida tilbake på. Vi vil ikke lenger bare være passive konsumenter av informasjon, men være med på å skape, bearbeide og publisere. Det fikk meg også til å tenke litt på hvordan vi arbeider med å integrere ikt i fagene våre på skolen. Noe jeg har hørt flere ganger er at det er for liten tid. Det er ikke tid til å sette seg inn i alt det nye, det er ikke tid til å planlegge og bearbeide hvordan man skal bruke ikt i ulike fag, men kanskje er det ikke tid vi mangler allikevel.....

Det å ta i bruk ny teknologi skal jo gjøre ting enklere, mer effektivt og spare tid. For å bruke et bilde, tenk deg at du står med en kurv full med klær og har tenkt deg ned i elva for å vaske dem, og så kommer det en eller annen og vil vise deg hvordan du skal bruke den nye teknologien, vaskemaskinen, men du svarer "jeg har jo så mye klær å vaske, det har jeg slett ikke tid til".... Det ville vel egentlig vært ganske dumt...eller?

Nyttige verktøy II

2008-07-20T16:57:00.000+02:00

Kom over et nytt (for meg) verktøy i dag. I voicethread kan du laste opp bilder, dokumenter, video osv fra ulike kilder og i tillegg legge inn tekst og lydkommentarer, slik at man kan utvikle en dialog rundt objektet man ønsker å diskutere.

Her kan dere se et eksempel på hvordan det kan brukes:

Den ideelle studenten/ansatte..

2008-07-20T12:56:00.001+02:00

Leser for tiden litt i Karl Fisch sin blogg om IKT i skolen. I ett av innleggene skriver han om en paneldebatt han deltok i. Det han skriver om den ideelle eleven/ansatte (både fremtidige arbeidsgivere sitt syn og hans eget) er interessant.

clipped from thefischbowl.blogspot.com

....here are the key things they want to see from students/future employees:

Leadership.
Teamwork.
Critical Thinking.
Self-Directed.
Make mistakes, lots of mistakes, just make sure each one is original.

What does an ideal graduate from your school look like?

Passionate about learning.
Self-directed, motivated.
Curious.
Creative.
Global perspective. De-centered – focus on others.
Tech enabled.
Has their own Personal Learning Network and is actively nurturing it.
Understands that working on problems that haven’t been solved is what real people do, not following step by step procedures. Be problem solvers. Also problem finders.
Able to be given a “big picture” overview of an assignment and go for it without a lot of direction.
Collaborative.
Learn how to learn.
Don’t stop at the first right answer.
Producers, not just consumers.

Det som jeg syntes var interessant her er det han skriver om at elever må lære seg å lære, og at de må kunne løse problemer selv, uten å ha en "oppskrift" på hvordan de skal gjøre det. Av og til er avstanden litt stor mellom hvordan man arbeider på skolen og hvordan man arbeider ellers.

Litt humor i ferien...

2008-07-17T11:58:00.001+02:00

clipped from funtasticus.com

Mastergrad - IKT i læring

2008-07-16T06:05:00.000+02:00

Fikk vite for ca en uke siden at jeg er snart student igjen (jippi). Skal igang med mastergrad i IKT i læring og både gleder og gruer meg. Mye spennende å gripe fatt i, men mye arbeid også. Jeg har valgt IKT med teknologisk profil (av alle ting) siden HSH avlyste oppstart av IKT med samfunnsfaglig profil pga for lite søkere.

Allikevel, har derfor tenkt en del på IKT og skole de siste dagene. Hva er de største utfordringene vi (fremdeles) står over, hvordan skal vi bruke IKT i skolen og til hva. Endrer den nye teknologien hvordan vi lærer. Endrer den hva vi bør lære osv.

Vi må ikke bare diskutere hva vi skal bruke IKT til i skolen (...og i noen tilfeller, om vi skal bruke IKT) men i tillegg bruke mer tid på spørsmål som hvordan kan vi øke elevers læring gjennom bruk av IKT? Hvordan kan IKT gi økt motivasjon og konsentrasjon i ulike fag? Hvordan kan IKT bidra til at elever opplever mestring i ulike fag? Hvordan måler man dette osv.

Gratis lærebøker på nett

2008-07-15T07:55:00.001+02:00

Flat World Knowledge vil gjøre lærebøker tilgjengelig gratis på nett. Tanken er at elever skal få tilgang til alle bøkene uten at det koster noe, men om de ønsker det kan de kjøpe tilleggspakker til lærebøkene (podcasts, flashcards, utskriftsversjoner og lydbøker).

Det kan bli spennende å se hvordan dette fungerer (testes ut høst 2008)

clipped from www.flatworldknowledge.com

Great Minds Are Evenly Distributed.
Great Textbooks Are Not.

Until Now.

Easy to teach isn't easy to learn

2008-07-10T10:25:00.001+02:00

Syntes denne var litt morsom, kanskje mest fordi man kjenner seg igjen i denne situasjonen. Mange er så vant med å ta notater når de er på kurs at de ikke tenker over at det kan være andre metoder/måter å lære på som er mer nyttige når man skal lære å bruke et data verktøy.

clipped from davidwarlick.com

She has been very interested in computers and the Internet, attending as many staff developments as she could. She said, though, that her pattern was to learn something, and then, without using it right away, she would forget how to do it.

So, a few weeks ago she got her son, a Junior at SUNY, to show her how to run a particular program, and she sat their ready, with pencil and paper in hand. Her son said, “Mom! What are those for?”

She told him that she was going to take notes and he said, “Mom! Put that away.”

So they went through the program in a number of ways, and basically played with it, and she said that her perceptions of technology changed dramatically that day. She said that she had always tried to write down the steps and learn the steps, rather than just running the program. She said that it was her tendency to take notes, that it was the way she’d always learned. But now, she just plays (or works) the program until it helps her do what she needs to do.

A Vision of K-12 Students Today

2008-06-18T18:56:00.001+02:00

Nyttige verktøy.

2008-06-18T08:20:00.000+02:00

Har tatt meg selv i nakken og brukt den siste uka på å sjekke opp hva som er "nytt og/eller nyttig" av data verktøy. Her er (til nå) mine favoritter i tilfeldig rekkefølge.

1. Clipmark: Lar meg merke deler av teksten fra ulike websider og sende klippene til blogg, eller lagre dem for senere bruk. Det er også mulig å søke i andres klipp.

2. Second Brain: En innholdsplatform hvor du kan lage et personlig bibliotek med alt ditt webinnhold og bokmerker.

3. FeedDemon: Enkel og grei RSS-leser

4. Stumble Upon: Spennende søkeverktøy. Vi har alle opplevd å tilfeldigvis "snuble over" noe som vi syntes var interessant på nett. Med stumble upon øker du oddsen for å treffe på nettsteder som intresserer deg.

The Human Network

2008-06-17T06:50:00.000+02:00

Datamysteriet

2008-06-16T18:07:00.001+02:00

I Dagbladet idag kan man lese om datamysteriet. I lederen sin skriver Andreas Wiese om en undersøkelse foretatt av Ofer Malamud fra University av Chicago og Christian Pop-Eleches fra Columbia som viser at elever med pc hjemme får dårligere karakterer på skolen. Ikke bare det, men barna med pc ga også uttrykk for lavere ambisjoner om fremtidig utdanning enn barna uten pc.

Om man bare leser første del av lederen kunne man nesten tro at bare man kvittet seg med pc'en (hjemme og på skolen) så ville alt gå så mye bedre, men i dagens samfunn er ikke dette lenger et alternativ.

Videre i lederen sin skriver Wiese;

from www.dagbladet.no

Hva var problemet? Forskerne viste at de hjemmene der det ble satt regler for dataatferd lå bedre an enn de hjemmene der barna slapp fritt til. Pedagogiske programmer ble bare brukt der foreldrene insisterte, der de aktivt fulgte opp barna ved å tilbringe tid sammen med dem foran skjermen. Der barna ble overlatt til seg selv ved datamaskinen, ble den en spillmaskin som stjal tid fra lekser. Potensialet i en pc-en ligger ikke i at den brukes, det ligger i hva man gjør med den. Vi lærer av mennesker som stiller krav, ikke av maskiner som morer oss. Det er nok like sant i Norge som blant fattige i Romania.

Det viser seg nemlig at dersom pc bruken styres kun av barna selv så ble den en "tidstyv". De brukte opp til 3,5 timer mindre i uken på lekser, samtidig som de fikk mindre søvn. Dette gikk selvsagt utover prestasjonene på skolen. Det de trengte var veiledning på hvordan de kunne bruke pc'en for å lære.

At noen kan forvente at et barn lærer noe bare man setter dem foran en pc er det egentlige datamysteriet. Det blir litt som å gien blyant og forvete at de skal klare å utvikle skriveferdigheter uten videre opplæring og veiledning.

Google

2008-06-15T21:33:00.001+02:00

Homo Zappiens om IKT i skolen

2008-06-14T23:37:00.001+02:00

Etter ITU-konferansen “So what”, hvor den nederlandske forskeren Wim Veen snakket om den nye generasjonen “Homo zappiens”, Intervjuet ITU-magasinet frontfiguren for Norges største IKT-forum for ungdom, “The gathering”. Her er noen av synspunktene hans på IKT i skolen

clipped from www.itu.no

Det fins ikke nok ressurser til å sette lærerne i stand til å beherske all den nye teknologien, og mange av dem er ikke interessert i det heller. Etter mitt syn trenger ikke læreren å være best på data, han burde heller la de i klassen som er flinkest, sørge for at utstyret er i orden og at det tekniske blir klargjort for resten av klassen. Selv burde han konsentrere seg om det vi ikke klarer selv, nemlig å skille god informasjon fra dårlig informasjon. Han burde heller bruke sin energi på å sørge for at det vi gjør med utstyret er konstruktivt.

Nå er vi vel kommet til et punkt der det ikke lenger er snakk om for dårlig IKT utstyr på skolene, men heller for dårlig integrering av utstyret i læringsprossessen. Det Vegard Skjefstad påpeker overfor, at mange lærere ikke interesserer seg i den nye teknologien, er ett viktig poeng. For mange lærere er IKT i undervisningen et forstyrrende element fordi de prøver å få den nye teknologien til å passe inn med de metodene og pedagogikken de allerede har i undervisningen. Det de kanskje burde gjøre var å snu utfordringen - de burde prøve å tilpasse sine metoder og pedagogikk til den nye teknologien.

Digital Natives vs Digital Immigrants

2008-06-14T23:19:00.001+02:00

clipped from technologysource.org

Digital Natives are used to receiving information really fast. They like to parallel process and multitask. They prefer their graphics before their text rather than the opposite. They prefer random access (like hypertext). They function best when networked. They thrive on instant gratification and frequent rewards. They prefer games to "serious" work. (2001a, p. 1)

In contrast, those not born in the digital world reveal their non-native status through a "digital immigrant accent" that manifests itself in a number of ways—printing out a digital document to edit it rather than editing it online, for example (Prensky, 2001a, p. 4).

Som lærer bruker man ofte seg selv som "modell" for hvordan læring skal foregå. Når VG1 elevene kom på skolen med sine bærbare pc'er, mobiltelefoner og iPod'er fikk vi litt hetta fordi alt dette trakk oppmerksomheten vekk fra det som egentlig skulle foregå på skolen, nemlig læring. Men, i følge beskrivelsen ovenfor snakker vi om store kultur (ikt kultur?) forskjeller mellom generasjonene. Det vi driver med i skolen nå er nesten en form for kulturimperialisme. Vår måte å gjøre ting på, å lære, er best, og jo større avstand det er mellom din kultur og min jo mindre læring foregår. Burde vi ikke heller arbeide mot en større grad av tilpassning til hverandres kulturer, og se hva vi kan lære av hverandre?

Social Networking

2008-06-14T23:03:00.001+02:00

Hvor mange sosiale nettverkssteder må man være med i? Når man har en facebook konto, MSN, nettby profil, twitter konto, blogg og mange andre nettverk, klarer man da å holde oversikt over ting? Jeg registrerte meg nettopp som bruker av second brain, rett og slett for å samle flest mulig av tingene jeg bruker på ett sted. Fungerer egentlig ganske greit, men....allikevel..

Visste du at...(Shift Happens - Norwegian)

2008-06-14T12:27:00.001+02:00

Min versjon av "Shift Happens" presentasjonen.

Digital Natives

2008-06-13T22:06:00.000+02:00

Fem bud for skolen.

2008-06-13T17:46:00.000+02:00

Fra aftenposten

1.

Du skal ikke ha andre formål enn elevenes læring.

2.

Du skal ikke hedre det gamle bare fordi det er gammelt eller det nye bare fordi det er nytt.

3.

Du skal vurdere prosesser og resultater fra tidligere reformer før du lager nye.

4.

Du skal vite at reformers gjennomslagskraft er avhengig av at skolens folk har vært med på å forme dem.

5.

Du skal la skolens folk få de ressurser og lovbestemte minstestandarder som er nødvendige for å følge opp de reformene du har vedtatt.

Raske Endringer

2008-06-13T00:02:00.000+02:00

I 1994, blir OL på Lillehammer i den tyske avisen Die Zeit betegnet som Mobiltelefonens OL, 25.000 mobiltelefoner var i bruk. 10 år senere har omtrent alle ungdommer mellom 16-19 mobiltelefon.

I 1995 kjøpte jeg ny pc og fikk samtidig tilgang på internett. Det var en IBM, og jeg gikk til og med så langt at jeg installerte ekstra minne på den – hele 500MB.

Jeg koblet meg til nettet med den analoge telefonlinjen min, og hadde plutselig tilgang til spill, chat, aviser og mye annet. Er det noen som husker VG chat eller SOL chat? Du rakk gjerne å ta oppvasken mens du ventet på at chat siden skulle oppdatere seg, eller når du ventet på at bildene i avisen du leste skulle lastes inn.

I tillegg kunne du sende eposter, noe som selvfølgelig også da var mye raskere en ”snail-mail”, men det forutsatte selvfølgelig at den du ønsket å skrive brev til også hadde tilgang til nett.

Så sent som i 2003 eksisterte hverken YouTube, BitTorrent eller Wikipedia. Det var ikke noe som het facebook, twitter, Bebo eller MySpace.

Alt dette er ting jeg tar som en selvfølge i dag, men, de er faktisk helt nye.

I 1995, når jeg drev på og sendte eposter til meg selv, og skiftet dekk på bilen mens jeg ventet på internett sider, var de elevene vi har på skolen i dag rundt 3 år gamle. For dem er den raske utviklingen i teknologi helt normalt. Vi som er vant med at ting går litt tregere merker tempoet godt.

Do schools today kill creativity? (Ken Robinson, TEDTalks)

2008-06-12T21:25:00.001+02:00

Verdt å tenke på

The Machine is Us/ing Us (Final Version)

2008-06-12T21:18:00.001+02:00

Noe å tenke på?

"Those Wacky Kids"

2008-06-12T19:41:00.000+02:00

Nytt Skoleår

2008-06-12T15:05:00.000+02:00

Nå begynner det å nærme seg slutten av skoleåraet, og mange har det selvsagt travelt med retting av heldagsprøver, forestående muntlige eksamener og karaktersetting. Midt oppi alt dette skal vi ikke bare evaluere det skoleåret som er over, men også forberede nytt skoleår, med de utfordringene det fører med seg.

For mange har dette skoleåret vært en utfordring. Alle VG1 elevene hadde med seg egne bærbare pc'er og det var mange spørsmålene i starten av året om organisering av klasserom og undervisning. Vi brukte en del tid på å diskutere kjøreregler for bruk av pc. Når skulle pc'en brukes? Hvilke verktøy skulle elevene ha tilgang til? Hvem skulle bestemme når pc'en skulle brukes? +++

Vi brukte en del tid på å diskutere hva vi skulle gjøre om elevene våre logget seg inn på facebook, MSN, spill eller leste aviser. I gjennom hele skoleåret har dette "problemet" blitt diskutert og drøftet. Men, er det egentlig et problem? Skal ikke eleven selv være ansvarlig for oppgavene sine? Bør de ikke kunne bestemme litt selv?

En liten runde på arbeidsrommet avslørte at mange av kollegaene mine unnet seg en liten pause i arbeidet med å forberede timer, rette prøver++ ...og hva gjorde de i denne pausen? Jo, noen var inne på facebook og oppdaterte profilen sin. Noen leste aviser på nett andre satt og la en kabal.

LOLcats

2008-06-12T14:53:00.000+02:00

Jeg oppdaget for litt siden LOLcats. Det finnes en LOLcat for nesten enhver anledning, og et bilde kan gjøre underverk for en ellers "kjedelig" presentasjon, webside, blogg osv. Etter at jeg begynte å legge til bilder på fagsidene til klassen min ble det i hverfall litt morsommere å sjekke ut nye oppgaver og læringsoppdrag.

EnglishVG1 » home

2008-05-06T11:22:00.000+02:00

Dette skoleåret har vi ikke brukt læreverk i engelsk på VG1 studiespesialiserende. I stedet for har klassen brukt nettressurser og skrevet egne tekster som de publiserte i wiki'en vår.

EnglishVG1 » home

Neste skoleår har jeg lyst å utforske blogg verktøy mer med klassene mine. Noen som har noen erfaringer de har lyst å dele? Hva skal til for å få elevene til å oppleve det som meningsfullt å skrive blogger med et faglig innhold?